Lar meitemarken pløye

- Far lærte meg å pløye, forteller Sindre Bøhnsdalen (29). Som gutt fikk han reise rundt med faren Harald til pløyekonkurranser og se ham vinne fire kongepokaler. Selv rakk Sindre også å bli både juniormester og norgesmester før han og faren kuttet ut plogen i 2017.

Det var på en fagmesse i Groundswell i England, at de fikk øynene opp for å droppe plogen og heller løsne jorda med fangvekster, høstkorn og meitemark.

- Det var spennende å se potensialet for å spare tid og penger ved å slippe å dra stål gjennom bakken, forteller Sindre.

Fangvekster

Sindre og faren har erstattet plogen med harv og fangvekster. Så fort de har tresket sår de en blanding av oljereddik, honningurt og vikker, samt rester av annet såkorn. Fangvekstene må i jorda fort, for å bli så store som mulig før vinteren tar dem. Gjennom vinteren gir vekstenes røtter og strå mat til meitemark og mikroorganismer.

­Sindre forteller at de etter 2017 har fått flere og større meitemark.

- Samme hvor du setter ned spaden nå finner du mark i bakken. Det er mer markganger. Det er det vi ser aller mest.

Både meitemark og organisk materiale gjør jorda luftigere og løsere og gir et bedre miljø for planterøtter. 

- Vi ønsker at marken og røttene skal gjøre den jobben plogen gjorde før, sier Sindre.

Høstkorn

Sindre leier 1150 mål med jord fra andre som har sluttet å drive. Åkerne ligger til dels langt fra hverandre, en mil på det meste, og jordkvaliteten varierer.

- Noen steder har vi fin gammel kulturjord som er mange tusen år gammel. Andre steder er det planering og stiv leire med tørr og kompakt jord.

- Den stiveste jorda har blitt finere og løsere når vi dyrker vekster som høstraps og åkerbønner. De løsner jorda og gir bedre jordstruktur, forteller han.

- Vi prøver å ha mest mulig høstkorn. Når det først klarer vinteren, har det et større rotsystem når våren kommer. Det gjør at høstkornet har et høyere avlingspotensial, forteller Sindre.

Mer værbestandig

Selv om det kan ta år å styrke jordhelsa, ser Sindre effekten allerede nå.

- Jorda er blitt mer som en svamp og holder bedre på vannet. Med tørrere og varmere vær må vi ta vare på fukten i bakken. Jorda drenerer også bedre når det regner som verst, forteller han.

Nye dyrkingsmetoder har også gitt surere jord.

- Når du ikke pløyer blir det mer mold i topplaget. Når strå og røtter brytes ned forsurer det jorda, så vi må kalke. Vi ble overrasket når vi så hvor fort pH-verdiene sank. Vi må følge hyppigere med på det nå.

Mer effektiv drift 

I tillegg til bedre jordhelse gir nye metoder mer effektiv drift.

- Å harve går fortere enn å pløye. Å så direkte går fortere enn å harve. Når vi kan gjøre jobbene raskere, kan vi også gjøre dem til rett tid, og utnytte sesongene bedre, forteller Sindre.

Gården har anskaffet en maskin som sår direkte.

- Planen er å harve mindre og mindre. Men foreløpig harver vi en del, alle skifter er ikke klare for direktesåing ennå. Dessuten blander harven husdyrgjødsel inn i jorda på våren, sier han.

I tillegg til husdyrgjødsel fra svineproduksjon bruker gården gjødsel fra Yara.  

- Med husdyrgjødsel har du ikke samme kontroll over når planten drar nytte av gjødselen, slik du har med mineralgjødsel fra Yara. Det beste er å kombinere.





Mens Sindre og faren Harald har vært ivrige etter å prøve nye metoder, har bestefar Jens vært mer skeptisk til å droppe plogen.

- Han hadde ikke mye tro på det, nei. Dette hadde han sett folk prøve før. Men nå har vi jo litt annet utstyr og andre vekster enn de hadde på 60- og 70-tallet, og vi har annen kunnskap.

Hva sier Jens nå? 

- Om han er overbevist, vet jeg ikke. Men han sier ikke noe mer, ler Sindre.