Investerer i lønnsom matproduksjon

Bøhnsdalen driver Kjus Søndre Gård på Leirsund, som ligger et par steinkast fra motorveien mellom Gardermoen og Oslo.

- Her er du på landet, med 20 minutter til byen, sier Harald og ser utover sletta med jorder.

Haralds oldefar kjøpte gården i 1886. Sammen med sønnen Sindre dyrker de 2250 mål med korn, raps, erter og åkerbønner.  Halvparten av arealet leier Sindre fra andre bønder som ikke lenger dyrker selv. Med nærhet til byen har flere gårdbrukere funnet andre jobber og overlatt driften til naboer. Far og sønn Bøhnsdalen driver også med svin; Harald med avlsdyr, og Sindre med kjøttproduksjon.

Holder seg oppdatert

Harald Bøhnsdalen mener det er avgjørende å holde seg faglig oppdatert og investere i ny teknologi og bedre dyrkingsmetoder for å sikre lønnsom matproduksjon. Alternativet er stillstand og etter hvert kroken på døra.

- Hvis du ser på noen av gårdene rundt oss hvor de vil gjøre alt på gamlemåten, så legger de fleste av dem ned. Først slutter de med dyr, så har de bare korn, så tar de jobb utenom og neste generasjon leier ut jorden.

Der andre kaster inn håndkleet, investerer Harald og sønnen i vekst og utvikling.

- For å drive må vi ha lønnsom matproduksjon. Det betyr å bruke minst mulig ressurser best mulig for å oppnå størst mulig avling – på en måte som er kostnadseffektiv for oss. Derfor investerer vi i teknologi og utnytter alle ressursene på gården, sier Harald.

Teknologi for rett ressursbruk

Hos Bøhnsdalen bruker de teknologi som gir presis informasjon om alt fra jordhelse til plantenes behov for gjødsel og næring.

Resultater fra GPS-jordprøver blir til digitaliserte kart som støtter arbeidet med jordhelse. Informasjon om grøftetilstand, pH, fosfor og kalium brukes til riktig kalking og tilføring av næringsstoffer. 

Gården gjødsler både med husdyrgjødsel og mineralgjødsel fra Yara. Harald forteller at gjødselspreder med GPS-basert seksjonsstyring er et uvurderlig verktøy.

- Den vet hvor du har gjødslet før og hindrer overlappende spredning. Sprederen har dessuten veieceller som tar hensyn til at ulik gjødsel har ulik egenvekt. Den vet hvor mye som er brukt og hvor mye som er igjen, sier han.

Likedan sikrer Yara N-Sensor® tilpasset gjødsling i åkeren og riktig ressursbruk. Den sørger for at det gjødsles presist etter hva plantene trenger på ulike områder i feltet.

- N-Sensoren «tar fra de rike og gir til de fattige», sier Harald og forklarer at den gjødsler mer der det trengs, og mindre til planter som har fått rikelig fra før.

Med et kamera plassert på taket av traktoren skanner Yara N-Sensor åkeren og bedømmer klorofyll og biomasse. Data fra historikk er lastet inn i et dataprogram som vurderer behovet for gjødsel ut fra erfaringsgrunnlag og informasjon som kameraet fanger opp fra biomasse og fargen på åkeren. Dermed vet N-Sensoren hvor åkeren har behov for mer eller mindre næring, og gjødsler slik at åkeren blir jevnere.

- Hvis vi ikke hadde hatt den, så hadde vi kjørt samme mengde over alt og risikert at noe fikk for lite og noe annet fikk mer enn nødvendig. Da får vi legde og avrenning i åkeren, sier Harald.

Viktig for at gården skal være attraktiv

Å investere i teknologi og bedre metoder er ikke bare viktig for å sikre lønnsom matproduksjon. Harald mener en moderne drevet gård også er mer attraktiv å overta for neste generasjon. Det var ikke gitt at sønnen Sindre skulle overta gården, men Harald har alltid hatt et håp om det.

- Det beste jeg kunne gjøre var å ha en veldrevet gård med oppdatert teknologi. I tillegg har vi alltid løftet fram de positive sidene ved det å være bonde. Vi har aldri snakket ned jordbruket ved middagsbordet her i huset.

Nå er det Sindre som er den ivrigste til å fornye og videreutvikle, noe Harald støtter.

- Du er villig til å legge ned innsats nå fordi det er dine egne som skal drive det videre og nyte godt av det. Teknologi gjør det mer interessant for neste generasjon å drive. De unge er generelt mer opptatt av å ta til seg ny teknologi.

Harald er glad for at sønnen har valgt bondeyrket og at gården blir i familien. Selv har han drevet på Leirsund siden bestefaren fortsatt var med og fortalte historier fra sine foreldre.

- Jeg er glad i gården min, men den krever mye av meg. Den krever at jeg vedlikeholder og investerer. Ellers gir den ikke noe tilbake. Den er en krevende, god venn.