Presisjonsverktøy – nyttig for bonden og rådgiveren

Vi har spurt presisjonsrådgiver Truls Olve Terjesønn Hansen i Norsk Landbruksrådgivning om tips til hvordan rådgiveren best mulig kan hjelpe bonden å ta i bruk Atfarm og Yara N-Sensor til presisjonsgjødsling. 

Først noen ord om deg selv – hvem er du og hvordan ble du presisjonsrådgiver?
Jeg er Truls, født i et boligfelt like utenfor Trondheim. Jeg har alltid hatt stor interesse for traktorer, noe som førte til en bachelorgrad fra Blæstad, og en mastergrad fra Ås med fokus på teknikk, jordarbeiding og agronomi. Etter endte studier jobbet jeg som konstruktør hos Kverneland på Jæren. I Kverneland opplevde jeg mye i løpet av fem år, med mye reising i hele verden. Alle bønder har sine utfordringer, men alle driver på et vis med det samme, planteproduksjon og optimal bruk av jorda etter sine forutsetninger. Bakgrunnen for at jeg ble presisjonsrådgiver var et jobbtilbud i NLR, som virket veldig spennende.

Jeg begynte som rådgiver innen maskinteknikk og presisjonslandbruk, der jeg i fire år har drevet frem prosjektet PresisTrønder, som fokuserer på å bruke presisjonsverktøy innen rådgivning. I tillegg driver kona mi og jeg en korngård like nord for Steinkjer, der vi prøver å bruke presisjonslandbruk i egen drift. 

Hvordan er interessen for presisjonslandbruk blant bøndene?
I prosjektet PresisTrønder har vi opplevd en endring fra at det kun var spesielt teknologiinteresserte som brukte utstyret i drifta, til at mye av denne teknologien nå har blitt mer standard på mange gårder. 

Slik som seksjonskontroll og variabel tildeling, men det er fortsatt stor variasjon blant bøndene. Det kommer nok både av interesse, investeringsvilje og gårdsstørrelse. 

Hva kan rådgiveren bidra med når bonden skal i gang og gjødsle variabelt med Atfarm og Yara N-Sensor?
En rådgiver kan være med å bedømme plantenes vekst og potensial. Det er viktig å ta hensyn til faktorer som tørke, ugrassituasjon, opptak i plantene, frigjøring av næring og forgrødeeffekt, samt potensialet til grøden. Jeg har selv vært ute for å lage  tildelingskart i Atfarm, der både bonden og jeg var enige om gjødslingsstrategi fra Atfarm. Da vi kom ut i åkeren viste det seg at det var variasjon i ugras som forårsaket  variasjonen på feltet. Dette viser viktigheten av å være ute på åkeren og se variasjonen med egne øyne. 

Hva er viktig å huske på når man som rådgiver hjelper bonden å lage et tildelingskart i Atfarm?
Det første tipset er å huske at det er mengde gjødsel oppgitt i hektar og ikke i dekar, det er fort gjort å overse i en travel vekstsesong. I tillegg er det viktig å lage rett filformat til rett terminal. Der kan vi som teknikkrådgivere i NLR bistå. Ellers så er det dette med å hente ut Atfarm-kart, for så å dra ut i åkeren for å se på hvordan de ulike sonene henger sammen med kartet. Har man da N-Tester i tillegg, så er det et nyttig verktøy for å underbygge gjødslingsstrategien. En må også ha med seg bondens kunnskap om sin egen jord, de kjenner ofte sin gård best. Derfor er det viktig å utfordre bøndene på hva de tenker kan være årsaker til variasjonen i kartene. 

Hva skal til for at flere skal ta i bruk variabel gjødsling? 
Et aspekt er at vi gjerne skulle hatt mer kunnskap til å forstå hvordan vi kan utnytte variabel gjødsling mest mulig. Spesielt hadde det vært nyttig i grasdyrking, der den  botaniske sammensetninga i enga vil påvirke kartet. Det er også et økonomisk aspekt, med at maskinene med dette utstyret har en kostnad, så her bør kanskje flere vurdere maskinsamarbeid. Gjødselspredere har ofte stor arbeidskapasitet. Både seksjonskontroll og variabel gjødsling har en klimagevinst, så miljøtilskudd til denne teknologien kunne vært aktuelt. 

Det kunne nok også vært jobbet enda mer med rådgiving på fagfeltet. Men jeg tror mange som har teknologien uten å bruke den, absolutt kunne testet det ut på enkeltskifter for å ha utprøvinger på egen gård. 

Utover det å lage tildelingskart for variabel gjødsling, ser du andre muligheter/funksjoner i disse verktøyene som kan hjelpe bonden?
Det å bruke kartene i kombinasjon med avlingskart, punktfestede jordprøver og eldre satellittbilder gir gode muligheter til feilsøking på jorda. Det kan være variasjon i pH,  tette grøfter, dårlig jordstruktur eller variasjon i leirinnhold. Ved å sette sammen disse kartene og bondens kunnskap så kan en lage kart for variabel såmengde til korn. Noe som har blitt mer og mer aktuelt. 

Hva ser du på som fordelene med Atfarm og Yara N-Sensor i dag, og hvilke ønsker har du til disse verktøyene framover?
Den største fordelen med presisjonslandbruket er at man må være en enda dyktigere agronom og det er med på å øke fokuset på plantenes vekst i åkeren. Fordelen til Atfarm er at detaljerte kartdata er kostnadsfritt tilgjengelig for alle bønder, der en kan begynne å se på variabel gjødsling og variasjon på egen åker. Man kan også få styrefiler på telefonen der en med en fin funksjon i appen kan få råd om kjørehastighet for å variere gjødselmengde når en kjører med mineralgjødselspreder. En ulempe som vi ofte ser i Trøndelag er at det er mye overskyet vær, som gjør at satellittbilder mangler. Da kan det å se på satellittbilder fra tidligere år være en fin mulighet. Ellers så er N-Sensoren et godt verktøy, der en måler direkte i åkeren og ikke er påvirket av skydekke. 

Framover er det et ønske å kunne sammenstille kart fra både Atfarm, Yara N-Sensor, høstedata, jordprøver og jordartskart i ett verktøy. Det hadde vært en nyttig sammenstilling.

Har du noen siste tips til en rådgiver som ønsker å bli bedre kjent med Atfarm og Yara N-Sensor?
Start med å se på åkere som du kjenner til i Atfarm, koble deg på framoverlente bønder som har, eller ønsker å ta i bruk, teknologien og test det ut sammen med dem. Ellers så er det å se på utvikling i satellittbilder i vekstsesongen og tidligere år. Test det ut på enkelte skifter der en allerede vet det er variasjon. I tillegg er null- og maksruter en fin mulighet til å se på hvordan åkeren responderer på gjødslingsstrategiene.