Gjødsling ved såing – ulike metoder

Lenge var breigjødsling, nedharving av gjødsla og deretter såing i en egen operasjon måten å gjøre det på. Nå har vi om lag 50 års erfaring med kombimaskiner. Da blir  gjødsla plassert 6-7 cm sideveis fra såkornet og 3-5 cm dypere. Dette var et stort framskritt, som var særlig positivt under tørre forhold, man fikk gjødsla ned i fuktig jord. Kontaktgjødsling, såkorn og gjødsel i samme labb, var også en kjent metode langt tilbake i tid, men det ble ikke sett på som noen god metode.

Sparte kostnader og effektivt

Kontaktgjødsling har imidlertid fått en renessanse, alle større såmaskinprodusenter har alternativet. Antallet labber reduseres, og konstruksjonen blir litt enklere. Dette betyr redusert effektbehov og gir grunnlag for å benytte en mindre traktor eller velge en større såmaskin. En kan gjøre mer på kortere tid, spare effekt og spare kostnader. Motivasjonen for metoden er først og fremst sparte kostnader, ikke økte avlinger. Og med økende bruksstørrelse og ofte et kort tidsvindu for såing, så er det et poeng å få gjort mye på kort tid når jorda er mest mulig laglig.

Noen forholdsregler

At gjødsla legges nær såkornet gir også en startgjødslingseffekt som stimulerer utviklingen i første fase av kornplantas utvikling. Men gjødsel nær såkornet har ikke bare positive effekter. Blir saltkonsentrasjonen for høy øker faren for sviskade på den lille spiren, noe som kan medføre ujevn og forsinket spiring. Oljevekster og hvete er noe mer sårbare for gjødsel nær såfrøet enn det bygg og havre er som har mer skall. Og jo tørrere forhold, jo større risiko for sviskade. Salteffekten av gjødsla drar også fuktighet vekk fra kornet, og dermed blir det mindre vann tilgjengelig for spireprosessen. Salteffekten er knyttet til nitrogen  og kalium, fosfor gir ingen salteffekt. Disse momentene gjør at ved kontaktgjødsling må man ta noen forholdsregler.

Når det gjelder høstkorn er kontaktgjødsling ved såing uproblematisk, det er snakk om små gjødselmengder og dermed oppstår ingen salteffekt av betydning. For høstoljevekster er gjødselmengden ved såing noe høyere, og en skal være litt obs ved høstraps med stor radavstand. Da blir det en økt gjødselmengde nær frøet sammenlignet med der radavstanden er mindre. Ved såing av vårkorn og våroljevekster er gjødselmengden ved såing høyere. Ved normale fuktighetsforhold har vanlige gjødselmengder ved såing gått bra i forsøk med kontaktgjødsling både i  Norge og Finland. Risikoen oppstår dersom det er veldig tørt i såbedet. Forsøk i Finland i det tørre året 2018 viste at 6-7 kg N pr. dekar ved såing gikk bra, men det ble dårlig og ujevn spiring, og redusert avling, ved N-mengder over 10 kg N pr. dekar gitt som kontaktgjødsling. På samme måte som nevnt for høstraps og stor radavstand, så vil man ved stor radavstand også ha noe høyere risiko i vårkorn.

I Finland ble det også gjort karforsøk med veldig tørr jord. Med gjødsel helt inntil såkornet spirte 24% av frøene, med 1 cm jord mellom gjødsel og såkorn ble spiringen noe forsinket, men spireprosenten ble 89%. Med 2 cm jord mellom gjødsel og såkorn var det normal spirehastighet og -prosent.

Direktesåing av både høst- og vårkorn tas nå i bruk av stadig flere som en tids- og kostnadseffektiv etableringsmetode. Disse såmaskinene er enten skål- eller tindemaskiner, og både rad- og kontaktgjødsling er tilgjengelige løsninger. Fordeler og ulemper med kontaktgjødsling ved direktesåing er tilsvarende som ved såing etter jordarbeiding.

Oppsummering

Oppsummert er kontaktgjødsling nærmest risikofritt når det gjelder høstsådde vekster, mens for vårkorn og våroljevekster bør man benytte noe mindre gjødselmengde ved såing enn det man anbefaler med en tradisjonell kombimaskin. Forsøk og erfaringer viser at 6-7 kg N pr. dekar skal være trygt selv under meget tørre forhold. Det kan være langt mellom de veldig tørre årene, så dersom man er villig til å ta noe risiko kan gjødselmengden økes i forhold til dette. 

Benyttes en moderat gjødselmengde ved såing, må man som regel velge en PK-rik fullgjødseltype, for å dekke plantenes behov for fosfor og kalium. Og første delgjødsling bør skje tidlig for å sikre at plantene har tilgang på nok nitrogen når de trenger det. De viktigste argumentene for kontaktgjødsling er først og fremst sparte kostnader, samt at man kan gjøre mer på kort tid når jorda er laglig. Fordelene med kontaktgjødsling er større om man har mye høstsådde vekster i vekstskiftet enn om man har hovedsakelig vårsådde vekster, da gjødselmengdene ved såing er lavere og jorda sjelden er veldig tørr ved spiring av høstsådde vekster.