Jakter riktig N-strategi i havgapet

Harnes er blant 60 bønder som har vært med i et prosjekt som Tine, Mimiro og Yara har gjennomført sommeren 2024 for å kartlegge grasavlinger og grovfôrkvalitet med  tanke på å etablere et så riktig høste- og gjødslingsregime som mulig. Avlingsregistreringene skal også brukes til å kalibrere biomasseestimering av gras, som er en tjeneste i Atfarm. NLR har også vært innleid til feltarbeid i prosjektet. 

Harnes er også en av de 30 som har vært med på et forsøk for å se hvordan sterkere nitrogengjødsling kan påvirke proteinnivået i graset. Ekstra N-mengde har vært 4 kg pr. dekar.

Høy ytelse

Ann Elin (44) overtok familiegården Harnesmyr gard på Harøy nord for Ålesund i 2016. Etter siste kvotekjøp skal melkeproduksjonen opp i 550 tonn. En nylig ombygging av fjøset, som er fra 2007, gir rom for enda mer hvis det skulle bli aktuelt. Nå brukes plassen til å fôre opp rundt 30 kastrater i året. I tillegg er det 55 helårs villsau på gården fordelt på to flokker som er «kulturlandskapsarbeidere» på Harøy og Sæterøy.

Besetningen på Harnesmyr har i lang tid hatt høy avdrått. I 2023 var ytelsen 11 026 kg EKM pr. årsku, mens 12-måneders ytelse per august 2024 var 11 400 kg med 4,4  prosent fett og 3,5 prosent protein. Kraftfôrforbruket ligger på 30 kg pr. hundre kilo melk, litt under landsgjennomsnittet.

3,6 prosentpoeng mer protein

Grovfôrforsøket hos Harnes ble gjort på et jorde med siltig mellomsand som skråner slakt ned mot sjøen. Den 8. mars ble hele skiftet gjødslet med ca. fire tonn husdyrgjødsel pr. dekar og 9. april ble det kjørt ut 36 kg pr. dekar med YaraMila® FULLGJØDSEL® 25-2-6. Området som ble tilleggsgjødslet fikk 26. april 4 kg N pr. dekar i form av YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S), altså en god del senere enn den normale vårgjødslinga og graset var da ca. 40 cm.

– Det er økt fokus på at tidlig gjødsling er gunstig for å sette i gang grasveksten, som også kan gi større handlingsrom i forhold til flere slåtter. Mineralgjødsel har raskere effekt enn husdyrgjødsel, og derfor kunne man vurdert å kjøre en del av mineralgjødsla, 60 prosent, tidlig og heller utsette spredning av husdyrgjødsla. Med en slik strategi vil man også ha større fleksibilitet når siste del av mineralgjødsla skal spres når graset er 10-15 cm. Da kan man se an vekst, vær og effekten av husdyrgjødsla. Strategien vil også redusere faren for utvasking, sier Håvard Bjørgen i Yara.

For mange, også Ann Elin, er det ofte fulle gjødsellagre som gjør at man må kjøre ut møkka så snart vær og bæreevne tillater det.

Førsteslåtten ble tatt 23. mai. Analysene av graset viser at i begge forsøksrutene som fikk ekstra nitrogen, var proteininnholdet 16,6 prosent. I to kontrollruter ved siden av var proteininnholdet henholdsvis 12,3 og 13,8 prosent.

– Differansen i protein er i gjennomsnitt 3,6 prosentenheter, konstaterer Bjørgen, som har fulgt forsøkene i sommer. 

Etter en gjennomgang med Ann Elin og hennes rådgivere Nina Ugelvik i NLR og Bozena Farstad i Tine, trekkes det fram flere forklaringer. 

– Mer nitrogen, mer svovel, tidspunktet i forhold til utvasking og delgjødsling er fire effekter av tilleggsgjødslinga som det er verdt å vurdere, uten at vi har noen fasit. Ikke minst nedbørsforholdene i perioden er interessant. Forskjellen i proteininnhold kan også skyldes at gjødslinga totalt sett har vært for svak, sier Bjørgen.

Det regnet mye på Harøy tidlig på våren. Fra spredning av husdyrgjødsel til slåttetidspunkt kom det 142 mm. Av dette kom 100 mm etter at mineralgjødsla YaraMila FULLGJØDSEL 25-2-6 ble gitt, og tre fjerdedeler av denne nedbøren kom før tilleggsgjødslinga med YaraBela SULFAN 26. april. Dette styrker antakelsen om utvasking på den sandholdige jorda. Samtidig viser det at den litt sene «delgjødslingen» med ekstra nitrogen kan ha kompensert for utvaskingstapet.

Verdt innsatsen?

– Hovedhensikten med disse forsøkene er å se på bytteforholdet mellom gjødslinga som foretas og verdien på avlinga. Hva er verdien av innsatsmidlene du setter inn?  Her er resultatene hos Ann Elin interessante, sier Bjørgen. 

Avlinga på førsteslåtten på dette skiftet var 430 kg TS pr. dekar. 3,6 prosentenheter høyere proteininnhold representerer dermed vel 15 kg mer protein pr. dekar. Regnestykket ser da slik ut:

– Tilleggsgjødslinga kan også ha hatt positiv påvirkning på avlinga, sier Bjørgen, som understreker at regnestykket gjelder for dette skiftet og at det ikke uten videre kan  overføres til resten av grasarealene på Harnesmyr eller grasarealer generelt. Hva som er riktige tiltak må vurderes med grunnlag i de aktuelle forutsetningene på hvert enkelt skifte. Alle resultatene fra grasanalysene er ennå ikke gjennomført. Han viser videre til at det tas mange analyser på gården og at de viser at Ann Elin er flink til å ta vare på proteinet i det ferdig gjæra surfôret.

I 2024 er gjennomsnittlig proteinnivå i grovfôret til melkekuene 16 prosent på førsteslåtten og 17 prosent på andreslåtten. I 2023 var det henholdsvis 14,5, 15 og 16 prosent på første-, andre- og tredjeslåtten.

– Det interessante med forsøket, er ikke selve nivået, men forskjellene i proteinnivå, mener Ann Elin.

Lengre, men mer uforutsigbar sesong

– Vi har lang vekstsesong, men veldig små vinduer det går an å kjøre på marka. I august i år var det bare én dag uten nedbør. Vi får lengre, men mer uforutsigbare sesonger. Vi bruker mye tid på å stirre på Yr og ut i lufta for å se om det regner, sier  Ann Elin, som er i ferd med å legge om høsteregimet til lengre vekstsesong. 

– Tidligere tok vi både fire og fem slåtter med raigras til fôr om sommeren, men vi fôrer ikke med ferskt gras lenger. I år er det imidlertid første gang vi har tatt fire slåtter til rundballer i vanlig graseng. Det er blant annet tatt fire slåtter på skiftet der gjødslingsforsøkene ble utført, forteller hun.

Totalt høster de gras i rundballer på 600 dekar – fordelt på ca. 35 skifter. Varmesummen fra anslått vekststart 20. mars til vi var på besøk 26. september, var 2125 grader. Og veksten var ennå ikke avsluttet. Årsnedbøren ligger rundt 1400 mm, og en utfordring er at en del av jorda ikke tåler mer enn to slåtter på grunn av dårlig bæreevne.

– Vi har alt fra djupmyr til sand, sier Ann Elins far, Malvin Harnes, som fortsatt er med i drifta. Han startet tidlig med dokumentasjon. Det er avlingsregistreringer på gården tilbake til 1970-tallet, og det foreligger systematiske jordprøver fra 1980-tallet.

– Vi begynte med flerårig raigras på 1980-tallet og tok i bruk raisvingel så snart den kom på markedet. Nå har vi også sådd et skifte med Nutrifibre som eksperiment. I dag består ca. 40 prosent av arealet av noe annet enn timotei, forteller Ann Elin.

– Ann Elin er veldig flink til å dokumentere. Det gir et godt grunnlag for vurderinger og planlegging. Og vi må skryte av at hun har vært flink med gjenlegg, sier NLR rådgiver Nina Ugelvik.

Hun og Tine-rådgiver Bozena Farstad er for øvrig godt fornøyd med bruken av raisvingel. Den har vist seg å passe godt i kystområdene og har gitt godt grovfôr.

Gjødselregimet

Ann Elin sier målet er å høste over 1 000 kg tørrstoff på målet. Avlinga registreres ved å telle rundballer, ta analyser og «veie» dem i fullfôrblanderen som har vekt. I fjor veide de også en del rundballer før bruk. På skiftet der N-forsøkene ble utført, er det brukt ca. 26 kg N pr. dekar med mineralgjødsel i tillegg til fire tonn med husdyrgjødsel på våren og to tonn husdyrgjødsel etter tredjeslått.

Under møtet rundt bordet på fjøskontoret, går diskusjonen blant annet om kaliummangel i jorda. En mulighet er å erstatte YaraMila FULLGJØDSEL 25-2-6 med YaraMila FULLGJØDSEL 22-2-12. Selv om gjødselkostnaden blir noe høyere, kan det likevel være lønnsomt hvis man får grovfôr som kan redusere kraftfôrkostnadene. Man er også innom en oppdeling av vårgjødslinga, med en mindre mengde mineralgjødsel tidlig for å sette i gang planteveksten.Et annet forhold er at blodprøver 
fra dyra viser lite kobber. Her kan bladgjødsling med YaraVita®COPTRAC® være et alternativ.