Eana Skifte: Grovfôrdyrking satt i system

Det snakkes om proteinkilder og behov for å importere proteinråvarer, men eng og beiter representerer det aller viktigste potensialet vi har for å dyrke eget protein på norsk jord. Dette må utnyttes så godt som mulig for å bedre både bondens marginer og selvforsyningsgraden i Norge.

Statistikkene våre viser stor variasjon både med tanke på avlingsmengde og kvalitet, og ikke minst gjelder dette grovfôrets proteininnhold. Hvordan kan grovfôret forbedres, og hva har brukere av Eana Skifte allerede erfart?

Kort forklart: Eana Skifte
EANA Skifte er både et planleggings- og styringsverktøy for bedre grasdyrking og optimal grovfôrproduksjon. I programmet sammenfattes informasjon fra både værstasjoner, fôranalyser og høsteprognoser som beslutningsstøtte for den enkelte gårdbruker. I tillegg til gjødslingsplanlegging, er dynamisk justering av gjødselnivå gjennom sesong en viktig nyvinning i programmet. Programmet er utviklet som et  svar på utfordringer avdekket i bransjeprosjektene “Grovfôr 2020” og “Future Farm” for hvordan norsk grovfôrproduksjon kan forbedres. 

Dynamisk gjødslingsplanlegging

Gjødslingsplanlegging er utvilsomt et viktig verktøy hvis man vil oppnå god avling og rett kvalitet. Dessverre har nok mange opplevd gjødslingsplanlegging mer som en øvelse for å tilfredsstille formelle krav enn som et viktig styringsverktøy for grovfôrdyrkinga.

Eana Skifte er spesialisert mot grovfôrdyrking og tett knyttet opp mot husdyrproduksjonen. Målet med gjødselplanleggeren i Eana Skifte har hele tiden vært å ta utgangspunkt i gårdens ressursgrunnlag og knytte det mot grovfôrbehovet i  husdyrproduksjonen. Behovet for og kravene til grovfôravling og kvalitet bestemmes for en stor del av produksjonen som skjer i fjøset. Grovfôr er og blir det viktigste grunnlaget for god produksjon. Mye kan kompenseres med kraftfôr, men de aller fleste husdyrprodusenter vil nok allikevel kjenne seg igjen i at det er enklere å oppnå gode resultater etter gode grovfôrsesonger.

Ut fra bestillingen fra fjøset og arealressursene på gården startes gjødslingsplanleggingen ved at det settes klart definerte avlingsmål på skiftenivå. Gjødselplanleggeren er utviklet med tanke på å styre grovfôrproduksjonen mot avlingsmålet gjennom sesong.

Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig ressurs. Møkka har selvsagt fått en viktig plass i løsningen. Eana Skifte hjelper deg å holde oversikt over husdyrgjødsellageret og har  enkle løsninger for å legge inn egne analyseverdier for stofflig innhold. Det er utvilsomt mye å hente på å disponere husdyrgjødsla bedre. Mineralisering er et annet viktig begrep knyttet til bruken av husdyrgjødsel. En del av næringsstoffene i husdyrgjødsla er ikke umiddelbart tilgjengelig for plantene ved gjødsling, som tilfellet ofte er med plantenæringa i mineralgjødsla.

Eana Skifte har en egen funksjonalitet som beregner mineralisering av husdyrgjødsla som blir tilført igjennom sesongen, men også basert på registrert bruk av husdyrgjødsel fra tidligere sesonger. På denne måten blir næringsbehovene i gjødslingsplanen tilpasset gjennom vekstsesongen. Med dynamisk menes at gjødslingsplanen ikke må bli liggende i en skuff, men at den bør justeres når sesongen er vel i gang basert på faktisk gjødsling. Eana Skifte ønsker å gi brukeren mulighet til å justere oppsatt plan ved behov for endringer. Gjødslingsplanen blir et viktig styringsverktøy gjennom hele dyrkingssesongen. Kan hende blir ikke alle oppgaver gjennomført etter planen. Ingen vekstsesonger er like og mye kan oppstå som gir grunnlag for tilpasninger. Her er oppgaveregistreringa helt sentral. Her registreres det som faktisk utføres opp mot den planlagte oppgaven. Hvor mye var det planlagt å gjødsle på dette skiftet og hvor mye ble det faktisk tildelt? Hva ble grovfôravlingen sett opp mot planlagt avlingspotensiale i opprinnelig oppsatt gjødslingsplan?

Enklere prøvetaking

Arbeidet med en dynamisk gjødslingsplan avhenger av prøvetaking og gode analyser. Eana Skifte har lagt godt til rette for å legge inn egne analyserte verdier for det faktiske næringsinnholdet i egen husdyrgjødsel. I tillegg vil grasanalyser tatt ved slått kunne gi svar på om avlingsmengden står godt i forhold til kvaliteten. Råproteininnholdet vurdert opp mot fordøyelighet og avlingsmengde kan gi viktig korreksjon i forhold til oppsatt gjødslingsplan. 

Gjødselplanleggeren i Eana Skifte sammen med oppgaveregistrering,  avlingsregistrering og analyser er tenkt som et levende styringsverktøy. Den starter som en oppsatt plan, men i løpet av vekstsesongen endres det til løpende dokumentasjon av hele dyrkingsforløpet inklusive oppnådd grovfôravling og kvalitet.

Varmesumkurven - hjelp til å treffe rett høstetid

Varmesummen, eller antallet døgngrader om man vil, er et viktig styringsverktøy når man skal planlegge grovfôravling og slåttestrategi for skiftene sine. I tillegg til det å beregne grunnlag for grasveksten er selvsagt også nedbørforhold og ikke minst snødekke om våren, som forsinker mulig vekststart i graset, viktige faktorer som påvirker varmesummen.

Eana Skifte benytter seg av Meteorologisk Institutt sine historiske værdata og værmeldinger fra YR. I tillegg er det lagt inn beregning som interpolerer historiske værdata til hvert enkelt skifte ved hjelp av høydekart fra Kartverket. Er målet å maksimere grovfôravlingen er det viktig å få utnyttet hele vekstsesongen best mulig. 

Én ny funksjon i høstesesongen 2024 har vært 21-dagers værprognose levert av Yr. En annen ny funksjon, basert på værdata og historiske analyseverdier for graset, er en prognose på når ønsket nivå for fordøyelighet (OMD) i graset sannsynligvis vil inntreffe. Denne fremkommer som et skravert område langs varmesumkurven (se figur 4) som markerer når enga forventes å være slåtteklar ut fra oppsatte mål. For neste sesong er planen å utvide prognosen med å angi antatt innhold av råprotein og fiber (NDF) i graset.

Funksjonen som prognoserer forventet graskvalitet, er utviklet i samarbeid med TINE og med støtte fra innsamlede grasprøver i arbeidet med TINEs eget grovfôrlaboratorium i Molde. Beregningene gjøres på skiftenivå og treffsikkerheten vil øke jo bedre prøvegrunnlag som ligger til grunn for modellen.

Avlingsregistrering

Avlingsregistrering er svært viktig for å følge opp resultatene av grovfôrdyrkinga og gjøre nødvendige korrigeringer i løpet av sesongen. Tradisjonelt er den vanligste metoden for avlingsregistrering å faktisk telle og veie rundballer eller måle opp silovolum og veie for å finne tettheten. I tillegg må det analyser til for å kunne anslå tørrstoffavling og næringsinnholdet i avlingen. Noen ivrige sjeler har nok foretatt noen høstemålinger i enga også, eventuelt bruk av platemåler eller høydemåler med omregningstabell for avlingsestimat.

Som et forsøk ble det i inneværende høstesesong lansert et samarbeid mellom Eana Skifte og Yaras Atfarm. Yara har en tid benyttet satellittdata og bildeanalyse for å angi vekstintensitet og stipulert avling for ulike kulturvekster. Dette avlingsestimatet ble vist på skiftenivå over figuren som viser varmesumkurven i Eana Skifte (figur 4). Målet var å teste om et slikt digitalt avlingsanslag kunne gi nytteverdi for å bestemme seg for slåttetid.

Vi tror vel ikke at tradisjonell avlingsregistrering vil bli helt overflødig, men håper at vi på sikt kan få til bedre modeller for avlingsbestemmelse på skiftenivå – særlig er det vanskelig å estimere avlinga opp mot slåttetid.

Grovfôrdyrking kobla mot fôring

Den aller største forskjellen mellom Eana Skifte og andre skifteløsninger på markedet er den tette koblingen mellom grovfôravling, -kvalitet, -lager, fôringa og produksjonen. Gode registreringer av både avling og kvalitet gir ikke bare et godt bud på hvordan vekstsesongen har vært. Det gir også et viktig fundament når en ny fôringssesong skal planlegges, og gevinsten med godt grovfôr er ikke tatt ut før fôringa er godt tilpassa grovfôrmengde og -kvalitet og det blir mye melk på tanken. 

Derfor er det i Eana i tillegg nå en helt ny fôrmodul, Eana Fôr, som gjør praktisk fôring og fôrplanlegging enklere. Løsningen er laget med tanke på å hente faktiske grovfôrkvaliteter fra de ulike fôrpartiene inn i fôrplanlegginga, og responsen av fôringa blir registrert via leveransedata. Gevinsten av mer og bedre grovfôr gjør seg ikke selv: Fôringsopplegget må tilpasses og fôrplaner justeres for at dyra skal hente ut potensialet som mer og bedre grovfôr representerer.

Løfte i flokk

Vi ser at forskjellene i grovfôrdyrkinga øker. Det er lett å peke på ulike geografiske og naturgitte forutsetninger, og været er jo noe mange skylder på. Jordressursen på bruket er også en viktig faktor. Gjennom arbeidet med prosjekter som Grovfôr 2020, Økt norsk og i det siste TINEs grovfôrprogram, har vi dog erfart at den kanskje viktigste faktoren er bonden selv og interessen for grovfôrdyrking og bruken av grovfôr i fôringa. Med god sparring og planlegging og riktig bruk av gode støtteverktøy kan man oppnå utrolige resultater. Gjennom å sammenligne seg med andre og lære av deres erfaringer blir det lettere å gjøre endringer. Det handler om å se potensialet og bli trygg på at det faktisk kan virke. Datadrevet tilnærming, dokumentasjon av effekter og måloppnåelse gir trygghet til å våge.

Sammen med andre er det enklere å lykkes

Rådgivere er en essensiell del for å klare å ta ut potensialene hos den norske bonden. Vi har allerede sett gode erfaringer i samspillet mellom TINEs rådgivere i grovfôrprogrammet og Eana Skifte. I Eana Skifte er det bonden som bestemmer hvem som skal ha tilgang til deres gård, uavhengig av rådgivingstjeneste. Rådgivere fra Tine, Felleskjøpet, NLR og andre kan legges til for å hjelpe bonden å sette målene og nå de. Samspillet mellom gode digitale løsninger, rådgivere og forskning er en del av det som skal til for å både løfte næringen som helhet, og bunnlinjen på den enkelte gård.