Krever grundig kunnskapsprosess om N-regler

Hoen ble valgt som 2. nestleder i Norges Bondelag i juni. Her har han blant annet ansvar for fagområdet klima og er Bondelagets representant i referansegruppen for bærekraftig N-forvaltning som ble nedsatt etter fjorårets jordbruksforhandlinger. 

Hjemme på Øvre Hoen i Hokksund driver familien kombinert svineproduksjon i purkering og allsidig planteproduksjon på til sammen 1 800 dekar. Med en sønn på vei inn i drifta, har de i år startet opp igjen med poteter. Det er også grustak og et anlegg for biomasse på eiendommen.

Kan få store konsekvenser

Forslaget til ny gjødselbrukforskrift som regjeringen la fram i mars, omhandler i all hovedsak bruken av fosfor.

– Vi er bekymret for at det foreslåtte regelverket for fosfor skal bane vei for regulering av nitrogen, at nitrogenet bare blir et vedheng til forskriften slik den er nå. Men dersom man følger de samme prinsippene og restriksjonene for bruk av nitrogen som er foreslått for fosfor, vil det ha helt andre konsekvenser. Det vil påvirke avlingene kraftig både i gras- og kornproduksjonen. Og det vil ha innvirkning på kvalitet, som muligheten til å produsere matkorn. Til sammen vil dette ha stor betydning for landets selvforsyning, som det er bred politisk enighet om at må styrkes, sier Hoen.

Hoen understreker at bonden må ha muligheter til å tilpasse gjødslinga, særlig N-nivået, til utviklingen i vekstene gjennom sesongen. Slik forslaget til regelverk nå er utformet, er grensene for bruk av fosfor tilpasset middels avling. Bønder som tar store avlinger og ønsker å tilpasse gjødselmengdene til plantenes behov, må søke om unntak.

– Vi er redd det vil bli samme «oppskrift» for nitrogen. Vi skal selvsagt stimulere til delt gjødsling, slik mange allerede praktiserer, for å oppnå så riktig gjødsling som  mulig. Det er imidlertid vanskelig å prognosere avling på gjødslingstidspunktene. I år så for eksempel kornåkrene veldig bra ut, men avlingene ble kanskje ikke så store som forventet på grunn av lave hektolitervekter. Dette var det umulig å forutse, sier han.

Hoen advarer også mot ensidig bruk av statistikk som grunnlag for gjødslingsnivået i grasdyrking.

– Det blir feil. Grasavlingene varierer og mange tar langt større avlinger enn statistikken som er benyttet, understreker han.

Krever grundig kunnskapsprosess

– Vi må sørge for at ikke det samme skjer med nitrogen som med fosfor. Vi må ha en helt annen prosess for å finne veien fram til en bærekraftig bruk av nitrogen. Fra Bondelaget forventer vi at det kjøres en skikkelig kunnskapsprosess i forkant dersom det skal innføres et regelverk rundt nitrogenbruk. Som bønder må vi innse at vi må gjøre vår del av oppgaven, men forskrift og regelverk må være agronomisk fornuftig, og mulig å tilpasse seg, sier Hoen, og legger til:

– Jeg frykter at strenge krav til næringstilførsel vil kunne medføre en ekstensivering av norsk jordbruk. 

Godt med forutsigbarhet

Hoen er glad for at gjødselbrukforskriften endelig kom.

– Det er godt å få landet et regelverk for fosfor. Det gir tross alt forutsigbarhet. Når det er sagt, mener vi regelverket kunne vært mer tilpasset det faktiske behovet, særlig for dem som driver med høye avlinger. Det blir fort teori og politikk uten særlig forankring i praktisk agronomi. Man må lytte til oss, sier Hoen.

– For store deler av norsk jordbruk vil ikke forskriften bety dramatiske endringer. Men for enkeltprodusenter og enkeltområder vil det bli krevende å tilpasse seg, for forskriften gir ikke tilstrekkelig rom for dem som tar store avlinger. For disse blir det også omfattende krav til dokumentasjon, legger han til.

N-korridor en spennende vei

Anders Rognlien i Yara Norge følger opp Hoens ønske om en kunnskapsbasert prosess for å komme fram til en optimal og bærekraftig N-gjødsling.

– Et viktig mål er nitrogeneffektivitet, det vil si forholdet mellom N-uttaket i avlinga (korn + halm) og tilført N-mengde, sier han. (Se egen artikkel om nitrogeneffektivitet av Rognlien her)

EU har satt seg som mål å heve nitrogeneffektiviteten fra dagens 64 prosent til 75-90 prosent. Det er ikke gunstig med en nitrogeneffektivitet på over 90 prosent, for da vil det tære på jordas næringsreserver og framtidige produksjonspotensial. Er effektiviteten for lav, er det imidlertid risiko for at nitrogen tapes til miljøet.

– Jeg tror det vil være en stor styrke for norsk jordbruk om staten og avtalepartene kan enes om en «korridor» for nitrogenforvaltning, slik som for eksempel EU nå går inn for. Alle er helt enige om at god nitrogeneffektivitet er god økonomi og miljømessig fornuftig. Det bør være mulig å bli enige om et slikt system, der det også er lov å ta gode avlinger, sier Rognlien.

– En slik nitrogenkorridor høres ut som en veldig spennende vei å utforske. For meg som bonde vil det være en inspirerende oppgave å ha et hensiktsmessig system for  hva jeg tilfører og hva jeg høster av nitrogen, sier Hoen.

Målkonflikter

Hoen og Rognlien peker begge på målkonflikten mellom økt matproduksjon og større selvforsyning på den ene siden og gjødselrestriksjoner på den andre.

– Rettesnoren må være det viktigste stortingsvedtaket som er gjort for norsk landbruk, der et samlet Storting ønsker å øke selvforsyningen fra 40 til 50 prosent. Det oppdraget ligger i bunnen. Det store dilemmaet er å klare og ivareta klima- og miljøhensyn samtidig som vi skal øke produksjonen uten vesentlig økning i arealet. Nydyrking er jo heller ikke populært i miljø- og klimasammenheng. Her trenger vi  Yara og Norsk Landbruksrådgiving, som kanskje de to viktigste aktørene for å gi oss god kunnskap og gode verktøy, sier Hoen.

– Jeg er veldig spørrende til om bøndene kommer til å gjøre den dokumentasjonsjobben som kreves for å gjødsle ut over de generelle normtallene. Jeg frykter at de i stedet kommer til å tilpasse seg det gylne middel i forskriften, ta lavere avlinger og heller kjøpe mer kraftfôr. Da vil ikke-optimal gjødsling kunne føre til økt import av kraftfôrråvarer og redusert selvforsyning, stikk i strid med politiske målsettinger, understreker Rognlien.

God ressursforvaltning

– Hvordan er det å jobbe med disse spørsmålene? Er det inspirerende eller deprimerende?

– Jeg er optimist og det er mest spennende og inspirerende å jobbe med klima og miljø, men det er også masse frustrasjon. Det dyrka arealet utgjør tre prosent av Norges areal og det er ikke mulig at de tre prosentene står for alle utfordringene rundt avrenning. Landbruket har ikke skylda for alt som er vondt og vanskelig. Vi skal ta vår del av ansvaret, men vi kan ikke bli pålagt mer enn det vi selv kan gjøre noe med. Klimaarbeidet i landbruket handler om å ta vare på ressursene, og god ressursforvaltning er god økonomi for bonden. Dette er kanskje det jeg synes er mest inspirerende. Det handler i bunn og grunn om god agronomi og trenger ikke nødvendigvis koste så mye penger, sier Hoen.

Han ønsker seg samme opplegg rundt gjødselbrukforskriften som da faglagene inngikk klimaavtalen med staten.

– Gi oss en oppgave så skal vi løse den. Men vi må stå fritt til å finne de hensiktsmessige verktøyene. Det er 37 000 gårder som skal gjøre sine valg og da må det være mulig å tilpasse seg. Etter hvert har vi alle data vi trenger i klimakalkulatoren. Vi har kommet ganske langt med system og metodikk, og ikke minst oppslutning. Vi har et godt fundament, men det er en lang vei for å vise at arbeidet som legges ned kommer til å bidra til reduserte utslipp. Det er for så vidt i tråd med intensjonsavtalen med staten om at utslippskuttene øker utover mot 2030, sier Hoen.