God nitrogeneffektivitet er lønnsomt!

Norske bønder er tjent med å ta nitrogeneffektivitet (NUE) på alvor, og heldigvis er optimal agronomi og gode avlinger nøkkelfaktorer for god nitrogenutnyttelse. Når det gjødsles mest mulig presist, vil plantene ta opp tilført nitrogen effektivt. Det er først når økonomisk optimum overskrides at miljøproblemer gjennom nitrogentap til luft og vann øker, men da befinner vi oss i en situasjon ingen bønder ønsker å være i. 

En opplagt fare er at arbeidet med reduserte klimagassutslipp kan resultere i høy nitrogeneffektivitet i kombinasjon med lav arealproduktivitet. Fokus på NUE er derfor fornuftig, fordi høy produktivitet er sentralt i en slik tilnærming, og på den måten bidrar det også til å innfri den nasjonale målsetningen om økt selvforsyning.

Hvordan måles nitrogeneffektivitet?

Det er flere metoder for å måle nitrogeneffektivitet i korndyrking, men en enkel og anvendelig definisjon kan være følgende formel: 

N-effektivitet (NUE) = (N-uttak i avlingen/N-gjødsling) x 100%

Hva er optimal nitrogeneffektivitet?

Overraskende for mange, er det at både for høy og for lav nitrogeneffektivitet er uheldig. Er NUE over 90 % tærer man på jordas næringsreserver, og over tid forringes jordas produksjonspotensial (fruktbarhet). Er NUE for lav øker sjansen for at nitrogen tapes til miljøet. Se figur 1 og 2.

Grenseverdiene for lav og høy nitrogeneffektivitet

Grenseverdiene for lav og høy nitrogeneffektivitet gir en korridor for korrekt nitrogenforvaltning. Dette er et fokusområde i EUs nye landbrukspolitikk der man nå ønsker at NUE skal ligge mellom 90% og 75 %. Se figur 2.

Dette er ambisiøse målsetninger, fordi gjennomsnittlig nitrogeneffektivitet i EU er anslått til 64 %, og de færreste land er innenfor korridoren for god nitrogenforvaltning. Det betyr at dyrkingspraksisen må forbedres. Samtidig bør det også diskuteres grundig hva som er rimelige grenseverdier i norsk korndyrking. Med stor andel vårkorn vil det være krevende å oppnå 75 % nitrogeneffektivitet grunnet lavere avlingsnivå, sammenlignet med områder lenger sør som hovedsakelig dyrker høstkorn med større avlingspotensial. Ambisjoner for norsk korndyrking og grenseverdier i en N-korridor må reflektere at vi har lavere avlingsnivå, og lavere avlingsnivå gjør det krevende å oppnå 75 % NUE.

Med nitrogeneffektivitet som måleparameter 

Den store fordelen med nitrogeneffektivitet som måleparameter, er at også avlingsnivåene inngår i vurderingene av hva som er korrekt gjødslingspraksis. Man kan altså oppnå like god eller bedre nitrogeneffektivitet ved høye nitrogennivåer enn det man oppnår ved underoptimal nitrogengjødsling, så fremt avlingsresponsen er god.

Dette ser en tydelig i en langvarig forsøksserie (NIBIO og NLR), der målsetningen var å sjekke bondens gjødslingsplan. Tabellene under (utarbeidet av Hugh Riley, NIBIO) viser gjennomsnitt av mer enn 300 kornforsøk, der forsøksmaterialet er gruppert på lavt, middels og høyt avlingsnivå. Forsøkene viser at den høyeste nitrogeneffektiviteten oppnås ved høye avlingsnivåer, selv om optimal nitrogenmengde i disse forsøkene er vesentlig høyere. 

300 KORNFORSØK (1991-2014, NIBIO, NLR)
Resultatene viser at det er mulig å oppnå høy nitrogeneffektivitet. Forsøkene med lavt avlingsnivå har gjennomgående lav NUE, fordi nitrogenmengdene har blitt høye i forhold til oppnådd avling. Forsøkene med middels og høyt avlingsnivå viser imidlertid at det er mulig å oppnå akseptabel til høy NUE i norsk korndyrking. Resultatene viser i mange forsøksledd NUE over det europeiske gjennomsnittet på 64 %, resultatene indikerer at NUE over 70 % er oppnåelig i gode kornår.

Vi ser også at halm spiller en stor rolle for nitrogeneffektivitet, hvis denne fjernes fra jordet kontra nedmolding påvirkes beregnet N-balanse betydelig. Forsker Hugh Riley fant dessuten at dersom man gjødslet med samme mengde nitrogen som man fjernet med avlingen (NUE = 100 %), kunne man få en betydelig avlingsreduksjon. Hvis man tilførte 2,5 kg mer nitrogen per dekar enn fjernet i avlingen, ble avlingsreduksjonen mye mindre.

Enkel å benytte og tolke

Formelen for nitrogeneffektivitet (NUE) er anvendelig, men dog en forenkling. Den forenklede formelen for NUE gir allikevel en god indikasjon på nitrogeneffektivitet. Den har lett tilgjengelige inngangsdata og er enkel å benytte og tolke, og dette mener vi er avgjørende faktorer for at bønder skal fatte interesse for en slik metode. Yara vil oppfordre kornbransjen til å ta en intern debatt om hvordan en slik N-korridor bør se ut under norske dyrkingsvilkår, og om hvorvidt dette kan være et hensiktsmessig verktøy for å hjelpe bønder å utnytte organisk gjødsel og mineralgjødsel optimalt. 

God nitrogenforvaltning!

En rekke tiltak kan bidra til bedre nitrogenforvaltning på gårdsnivå, og vi vil vektlegge følgende momenter som fokusområder for god nitrogenforvaltning.

• Balansert gjødsling med alle essensielle næringsstoffer er viktig.
• Kalk jorda ved behov - pH bør ligge mellom 6,2 - 6,6 til bygg.
• Unngå skadelig jordpakking og sørg for at jorda er godt drenert.
• Del nitrogengjødslingen i flere omganger og juster nitrogenmengde ut fra sesongen og vekstens behov. Benytt skjønn, erfaring, rådgivning og presisjonsverktøy som N-Tester BT (korn), Atfarm og Yara N-Sensor®.
• Yara anbefaler bruk av null- og maksruter, gjerne i kombinasjon med N-Tester, for å få en bedre forståelse av jordas eget nitrogenbidrag.
• Utnytt sporsystemer (GPS) i kombinasjon med seksjonsavstenging på sprederen for optimalt sprederesultat.
• Utnytt organiske nitrogenkilder på gården optimalt (stripespreder/slepeslange).