Lønnsomhet i korndyrkinga

Gevinsten av en relativt god kornpris avhenger av at man klarer å berge ei bra avling. Siden det alltid er en risiko i forhold til om det skjer, har en god del korndyrkere redusert bruken av innsatsfaktorer mer enn det som de økonomiske betingelsene tilsier. 

Videre varierer det mellom korndyrkere om de har gjort tilpasninger og i tilfelle hvilke tilpasninger de har gjort i dyrkingspraksisen på grunn av prissvingningene på gjødsel, andre innsatsfaktorer og korn. For å kompensere for den plutselige kostnadsøkningen ble kornprisen betydelig hevet, og i ett av disse årene ble det også gitt noe ekstra tilskudd. Det var nødvendig med disse kompensasjonene for å motivere bonden til å produsere det kornet som det var behov for. For tiden er markedssituasjonen mer stabil og prisen på gjødsel er tilbake på et mer moderat nivå. Likevel ligger prisene på YaraMila® Fullgjødsel® omlag 50 % over 2020-prisene, som må sies å være det siste «normale året» før de store svingningene. Ser vi på kornøkonomien nå og sammenligner med lønnsomheten før prisøkningene på innsatsfaktorene, så er bytteforhold mellom gjødselkostnader og korninntekter nesten uendret. Mens  dekningsbidraget er tydelig forbedret, dette fordi de variable kostnadene er redusert og kornprisen opprettholdt.

Bygg i kommende sesong

Ei byggavling på 550 kg pr. dekar som gjødsles ifølge norm, der 2 kg N pr. dekar blir gitt som delgjødsling, vil innebære 95 kr pr. dekar i økte gjødselkostnader i 2025,  sammenlignet med samme gjødsling i 2021. Regnestykket forutsetter at gjødsla ble kjøpt inn sommeren før dyrkningsåret. Verdien av kornavlinga vil imidlertid være 500 kr pr. dekar høyere i 2025 enn den var i 2021 (forutsatt dagens byggpris, da vi ikke kjenner byggprisen for 2025). Gjødselkostnadene utgjør ca. 1/3 av de variable kostnadene. Dekningsbidraget i perioden har da økt med ca. 300 kr pr. dekar i perioden, forutsatt dagens byggpris og ingen store endringer på de øvrige driftsmidlene. 

GEVINSTEN FOR ØKT BYGGAVLING
Ei økt byggavling fra 500 til 550 kg pr. dekar i 2025 vil gi en større økonomisk gevinst enn samme avlingsøkning i 2021. Konkret vil dekningsbidraget være 15 kr pr. dekar høyere i favør 2025 sammenlignet med 2021. Samme beregning for havre vil vise en marginalt bedre lønnsomhetsøkning ettersom havreprisen har steget litt mer enn byggprisen i samme periode. 

Hvete i kommende sesong

Ei hveteavling på 600 kg pr. dekar som gjødsles ifølge norm, der 3 kg N pr. dekar blir gitt som delgjødsling, vil innebære ca. 110 kr pr. dekar økt gjødselkostnad i 2025, sammenlignet med samme gjødsling i 2021. Regnestykket forutsetter at gjødsla ble kjøpt inn sommeren før dyrkningsåret. Kornoppgjøret vil være 720 kr pr. dekar høyere i 2025 sammenlignet med 2021. Dekningsbidraget i perioden har økt med ca. 500 kr pr. dekar i perioden, gitt dagens hvetepris og ingen store endringer på de øvrige driftsmidlene. Det beregna dekningsbidraget i mathveteproduksjon har hatt en bedre utvikling enn på bygg, men risikoen for at avlinga havner som fôrhvete hører  med i lønnsomhetsvurderingen. 

GEVINSTEN FOR ØKT HVETEAVLING
Ei økt hveteavling fra 550 til 600 kg pr. dekar i 2025 vil gi en større økonomisk gevinst enn samme avlingsøkning i 2021. Konkret vil dekningsbidraget være 25 kr pr. dekar høyere i favør 2025 sammenlignet med 2021. Alle økonomiske beregninger er med nominelle kroner. 

Oppsummering

Til tross for en bedring i dekningsbidrag og en økning i ulike tilskudd, opplever nok de fleste at dette går med til å betale maskinkostnader og andre investeringskostnader som har økt betydelig og ikke falt tilbake igjen. Det samme gjelder leiekjøringspriser.  Dette er kostnader som i liten grad kan påvirkes i dyrkningsåret. Derfor vil det kun være en økning i dekningsbidrag som kan gi deg bedre lønnsomhet. Økt avling påvirker i liten grad maskinkostnadene. Fokus på riktig gjødsling og høy avling vil fortsatt være avgjørende få et best mulig økonomisk resultat. Det har også vært en generell avlingsframgang. I siste 10-årsperiode (tom. 2022) ligger byggavlingene i Norge ca. 40 kg pr. dekar over forrige 10-årsperiode, mens tilsvarende tall for hvete og havre er ca. 30 kg pr. dekar. Skal du dra nytte av denne generelle avlingsframgangen, hovedsakelig grunnet sortsutvikling, krever det at åkeren følges opp med mest mulig optimale dyrkingstiltak.