Pusher melk

Ingrid har ryddet plass til oss på fjøskontoret for å diskutere hvordan de kan utnytte «frislippet» i melkeproduksjonen og bidra til mer melk. Og det mangler ikke på ambisjoner hos Ingrid og Olaf Skjervold på Skatval, som i tillegg til melk også har en omfattende kornproduksjon.

Søker høy ytelse

– Jeg er veldig spent. Vi har mange kviger på gang, så mulighetene er der. Men det spørs helt hvordan de produserer. Skal vi utnytte potensialet hos oss, er vi dessuten  avhengig av jevn kalving hele året i forhold til plassen i fjøset. Vi har 65 liggebåser, men fjøset fungerer ikke optimalt hvis vi kommer over 50 melkekyr. Det er først og fremst økt avdrått som er vår mulighet, sier Ingrid.

– Ytelsen er nå litt over 9700 kg EKM, men de har mål om at avdråtten skal over 10 000, sier Kjøsnes, som hjelper til med fôrplanlegging og management.

– Dette er en spennende besetning der Ingrid og Olaf pusher melk. Det er interessant at de ikke vil fylle opp fjøset, men er mer opptatt av å få ut marginene på dyra. En «vanlig» melkebonde ville nok først og fremst fylt alle båsplassene, men her er roboten satt som en aktivt styrende begrensning. Fem flere kyr i fjøset ville kanskje ført til at hver ku hadde melket seg 0,2 ganger mindre i døgnet, legger Kjøsnes til.

Tallene viser at kuene i gjennomsnitt melker seg 3,02 ganger pr. døgn, som virker positivt på ytelsen. Men Ingrid, som har fått full råderett i fjøset, har også andre planer.

– Vi holder på å legge om til Holstein. I det siste har vi inseminert de beste dyra med kjønnsseparert sæd av Holstein. Jeg vil ha ei holdbar ku som kan produsere lengre, sier hun.

– Besetningen her kjennetegnes ved at produksjonen holdes oppe gjennom lange, flate laktasjonskurver. På landsbasis er førstegangsinseminasjon i gjennomsnitt 83 dager etter kalving, men her ligger de på 123 dager, sier Kjøsnes. 

Ingrid og Olaf er opptatt av at det er jevn ytelse uten store svingninger som holder produksjonen oppe. Derfor holder de på rutinene i fjøset, men prøver samtidig å være fleksible om noe skulle skje. Insemineringsstrategien er en viktig del av dette.

Omsorg for alle

Olaf eier gården, mens Ingrid foreløpig bare er ansatt. De har 454 tonn grunnkvote. Med et forholdstall på 1,2, kan de produsere 545 tonn i 2025. Drifta har for øvrig hatt en voldsom utvikling. 

– Da jeg overtok for 20 år siden var det 135 mål og 35 tonn melkekvote. I dag driver vi ca. 1 500 dekar korn og har vel 500 dekar gras, forteller Olaf. 

Det ble bygd løsdriftsfjøs med melkestall i 2005 og i 2015 ble det bygd på flere liggebåser og satt inn melkerobot. I 2023 tok de i bruk nytt kalvefjøs. I tillegg leier de et fjøs til sinkyr, drektige kviger og kviger som skal insemineres. De har også en «luksusavtale» med en nabo som låner 20 kviger i sitt fjøs. De er svært opptatt av at kalver og kviger er grunnlaget for å få høytytende kyr.

– Kalvene får ni liter melk daglig i tre måneder før de avvendes i 14 dager. Erfaringene viser at kviger som har fått mer melk som kalv, melker ett tonn mer enn andre, forteller Ingrid, som også legger vekt på robuste kviger.

– Hvis du ikke har lagt grunnlaget for å få ei god melkeku, så får du ikke ei god melkeku. Kvigene våre er i snitt 24-25 måneder når de kalver. Jeg har vært redd for å inseminere dem tidligere, sier hun.

– Her følger de opp kalver, ungdyr og sinkyr like godt som melkekyrne. Ingen dyregrupper faller utenfor, poengterer Kjøsnes.

To slåtter

På de fine skiftene ned mot Trondheimsfjorden er det mulig å ta tre slåtter, men de har hittil høstet bare to. Bakgrunnen er den store kornproduksjonen som krever mye  av arbeidskapasiteten på våren og i treskinga.

– Jeg kommer selv fra et bruk med både melk og korn og kjenner godt til at tredjeslåtten kræsjer med treskinga. Selv om de bare tar to slåtter produserer de likevel mye godt fôr som melkekyrne responderer bra på, sier Kjøsnes.

Olaf prøver å være tidlig ute med mineralgjødsel på våren. Den spres som regel i april, men helst ikke før det er kjørbart på det meste av enga, slik at han kan konsentrere arbeidet til et par dager. Sammen med to andre har han gjødselspreder med seksjonskontroll. På våren brukes husdyrgjødsla hovedsakelig på kornåkrene, mens enga får 40-50 kg YaraMila® FULLGJØDSEL® 25-2-6 pr. dekar. Etter førsteslåtten gir de ca. 2,5 tonn husdyrgjødsel pr. dekar på den eldste enga, rundt en tredjedel av arealet. Yngre eng får stort sett fullgjødsel, men også noe YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S).

– Det jeg forsøker å pushe på, er å begynne med avlingsregistreringer for å tilpasse gjødslinga bedre på de enkelte skiftene, sier Kjøsnes, som synes råproteinet varierer litt for mye.

Mikser jevnere fôr
Det er lagt vekt på å få ei mer stabil grovfôrblanding, og i fjor investerte Skjervold i en mobil fullfôrmikser med vekt.

– Olaf har vært flink til å sette sammen ei god fôrblanding, men dette blir enda bedre. Fôrkvaliteten, ikke minst proteininnholdet, varierer med ulike partier og grasarter, understreker han.

– Kyrne økte med én liter melk pr. dag allerede etter første miksen, smiler Ingrid.

De kan blande seks rundballer i vogna. Skjervold blander førsteog andreslått, tar med en ball fra tidligere sesonger når de har det, samt noe raigras. De fôrer annenhver dag og skyver inntil slik at kyrne har tilgang på fôr hele tida, bortsett fra rett før ny fôring. De tilpasser fôrmiksen ved å blande inn kraftfôr i form av betefôr eller proteinkonsentrat, blant annet for å påvirke ureanivået i melka. De har lite svinn. Kraftfôrforbruket er 30 kg pr. 100 kg melk.

– Selv om kvaliteten i forhold til fordøyelighet og råprotein har variert, har de lykkes bra med tørrstoff og smakelighet, som har resultert i et høyt fôropptak på 13,5-14 kg TS pr. ku, sier Kjøsnes. Han mener fortørking og god gjæring har vært underkommunisert i grovfôrdebatten. 

– Her får de til det. Grovfôret er ikke perfekt, men det er en helhet i alt og managementet er bra, sier han.