Ny gjødselbrukforskrift: Hva bør kornbonden gjøre?

På lengre sikt, med gradvis nedtrapping av øvre grense til 2,3 kg P pr. dekar (gjelder kornområdene) i 2033, er konsekvensene mer alvorlige. Stadig flere kornbønder vil  oppleve at nødvendig gjødsling for å dekke fosforbehovet kommer i konflikt med forskriften. Retningen i forskriften er derfor i utakt med målsettingen om økt matproduksjon framover, da større avlinger naturlig nok medfører økt og ikke  redusert gjødslingsbehov. 

Fosformangel har konsekvenser

Ved mangel gir fosfor nedsatt vekst, med liten overjordisk plantemasse i forhold til rotmasse. I korn går P-mangel blant annet utover buskingsevnen og dermed avlinga, siden åkerens tetthet er en viktig avlingskomponent. Videre fører P-mangel til utsatt modning med de ulemper det innebærer. Gjødsling med fosfor skal tilpasses veksten som dyrkes, avlingsnivået og jordas P-status.

Hva bør kornbonden gjøre?

Riktig P-gjødsling og god nok P-status i jorda er viktig for å utnytte potensialet i den enkelte vekstsesong, samt vedlikeholde jordas produksjonspotensial framover. Vi har samlet gode råd til korndyrkerne under følgende overskrifter:

1. Velfungerende rotsystem.
2. Oppdaterte jord- og bladanalyser.
3. Mange korndyrkere gjødsler for svakt med fosfor.
4. Startgjødsling – sikrer rask og god tilgang på fosfor.
5. Bladgjødsling med YaraVita®.
6. P-gjødslingsbehovet er ikke likt på hele gården.
7. Balansert gjødsling.
   
   

1. Velfungerende rotsystem

Jordstruktur, drenering og kalktilstand er nøkkeltemaer for å legge til rette for god rotvekst. Et stort, godt og djupt rotsystem, som gjennomvever jorda, utnytter effektivt de næringsstoffene som finnes der. For fosfor er dette spesielt viktig, da dette er et næringsstoff som i veldig liten grad beveger seg, det er røttene som må finne fosforet. Vekster med langsom rotvekst og grunne rotsystem, som bl.a. grønnsaker, poteter, vårkorn og oljevekster, har derfor størst P-gjødslingsbehov.

2. Oppdaterte jord- og bladanalyser 

Jordprøver skal, som tidligere, ikke være eldre enn 8 år, nytt er at de skal koordinatfestes. Yara Norge anbefaler at jordprøver tas hvert 4.-5. år, og at man bruker analysene aktivt som et hjelpemiddel for å optimalisere. P-AL i jorda er en viktig parameter, men det største forbedringspotensialet hos mange er å optimalisere pH. Kalking ved behov er et veldig viktig, lønnsomt og enkelt tiltak. Plantetilgjengeligheten av fosforet er avhengig av pH. Fosfor i jorda er mest tilgjengelig i pH-intervallet 6,0 – 7,0.

Videre er Megalab bladanalyser meget nyttig for å sjekke vekstene for eventuelle mangler. Innholdet av alle viktige næringsstoffer kartlegges og verdiene sammenlignes med etablerte grenseverdier. Les mer om Megalab® bladanalyser her.

3. Mange korndyrkere gjødsler svakere enn anbefalt med fosfor

Fornuftig nok benytter flere og flere strategien delt gjødsling til alle kornarter. Grunngjødslinga ved såing er moderat, og ofte trengs en PK-rik Fullgjødsel. YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 er spesielt tilpasset grunngjødsling om våren, og salgsvolumene er økende. Men tallene tyder på at mange fortsatt benytter gjødseltyper med lavere P-innhold, selv om de heller bør velge Fullgjødsel 17-5-13. 

Resultatene fra Havre-NM (Norsk Havreforening) illustrerer dette. Nærmere 300 havredyrkere rapporterte inn nøkkeltall fra sin dyrking i 2022. I tabellen under er avlingsnivåer og P-gjødsling gruppert etter P-AL-nivå i jorda. 

Ved nivåer lavere enn P-AL 10 viser tallene tydelig undergjødsling med fosfor. Sannsynligvis er årsaken at Fullgjødsel® 22-3-10 har dominert, også på arealer der det burde vært brukt Fullgjødsel 17-5-13. Hvis man kun gjødsler med om lag 1 kg P pr. dekar, kan P-gjødslinga økes betydelig uten å komme i konflikt med nye P grenser. 

Tallene viser også at P-AL er en god indikator på jordas fruktbarhet, avlingsnivåene øker med økende P-AL. Dette kan delvis henge sammen med at dyrkere med høyere P-AL gjennomgående gjør bedre agronomiske valg generelt,  men P-AL er åpenbart en viktig forklaring.

Videre bør halmen etter forgrøden beholdes på jordet. Dette er viktig av flere grunner, særlig i ensidig korndyrking uten bruk av organisk gjødsel. Strengere P-grenser gir ytterligere et argument for å beholde halmen. Ved gjødslingsplanlegging regner en med at ei normal halmavling bidrar med 0,3 kg P pr. dekar.

4. Startgjødsling – sikrer rask og god tilgang på fosfor

Ved startgjødsling tilføres 5-10 kg pr. dekar med OPTI-START™ 12-23-0 i samme labb som såkornet. Metoden krever startgjødselaggregat på såmaskinen.

På begynnelsen av 2000-tallet oppsummerte Planteforsk (nå NIBIO) startgjødsling slik: Det anbefales startgjødsling på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling på tidlige vekststadier. Om lag halvparten av fosforet bør gis som startgjødsel og resten med Fullgjødsel. Bruk av startgjødsling gir ikke grunnlag for å redusere summen av fosfor som tildeles. 

Det er også verdt å nevne kontaktgjødsling, ved denne metoden gis hele gjødselmengden i samme labb som såkornet. Gjødsla kommer ikke så nær såkornet som ved startgjødsling, men metoden gir en viss startgjødslingseffekt sammenlignet  med tradisjonell radgjødsling der gjødsla legges i en større avstand til såkornet. Les mer om kontaktgjødsling her.

5. Bladgjødsling med YaraVita®

En annen effektiv metode for P-gjødsling er bladgjødsling med YaraVita® Solatrel®. Det er små mengder fosfor som tilføres, det erstatter derfor ikke P-holdig mineralgjødsel, men ved behov er det et godt supplement. YaraVita Solatrel ga klart lønnsom meravling i 3 av 7 forsøk i korn i 2020-21 (NLR). Anbefalt mengde er 400 ml pr. dekar, og det er særlig aktuelt ved kjølige vekstforhold og/eller andre forhold som tilsier hemmet rotvekst, som f.eks strukturproblemer.

6. P-gjødslingsbehovet er ikke likt på hele gården 

Alle gårder har skifter med ulik P-status i jorda, og det er ofte stor variasjon innen det enkelte skiftet. Det er viktig å differensiere P-gjødslinga i tråd med dette. Først og  fremst betyr det at man velger en Fullgjødsel-type som passer til det aktuelle skiftet, det kan for eksempel bety at man behøver 2-3 ulike typer Fullgjødsel. 

Videre kan det være betydelig variasjon i P-status innafor samme skifte. Det er ofte høyere P-status nær gården (den gamle møkkakjelleren) enn lenger unna. Da kan skiftet deles inn i ulike soner der man bruker ulike Fullgjødsel-typer. Det finnes 
også utstyr for å variere gjødselmengdene under kjøring. Ved bruk av Fullgjødsel er utfordringen med dette at man da også varierer mengden av andre næringsstoffer. Skal kun P-mengden varieres innebærer det en ekstra kjøring med en gjødseltype som bare inneholder fosfor.

7. Balansert gjødsling

Med nye grenser for tillatt P-gjødsling blir fosfor begrensende næringsstoff hos flere og flere framover. Men det er i mange tilfeller også andre næringsmangler som  begrenser avlingene. Bruk derfor gjødslingsplanen, samt jord- og bladanalyser, aktivt for å skreddersy gjødslingsstrategier som sikrer vekstene tilstrekkelig tilgang til alle  nødvendige næringsstoffer.

Konklusjon

Bønder, rådgivere og forvaltning vil oppleve en rekke utfordringer med ny gjødselbrukforskrift. Et viktig tema som ikke er omtalt i denne artikkelen er husdyrgjødsel og behovet for økte spredearealer, noe som vil få store konsekvenser  for mange. 

Det er selvsagt i alles interesse at fosfor kommer plantene til nytte og ikke havner på avveie. Tiltak som forebygger erosjon er derfor viktig, i denne sammenheng er hydrotekniske anlegg som fungerer og alternativer til høstpløying sentralt.

Bønder og rådgivere må finne strategier som fungerer og det må søkes om dispensasjoner der det er grunnlag for det. Samtidig må forvaltningen håndheve regelverket slik at det ikke blir en oppskrift på gradvis redusert matproduksjon og  selvforsyning.