Hvordan øke nitrogeneffektiviteten i grasdyrkinga?
Våre kollegaer i Yara Sverige har de senere årene gjennomført storskalaforsøk med null- og maksruter i gras for å måle frigjøring av nitrogen (mineralisering) og effekten av husdyrmøkk.
Ni storskalafelt på forskjellige lokaliteter ble anlagt ved å ta en sving med gjødselvogna, noe som etterlot seg et område uten husdyrgjødsel. Deretter ble det lagt ut en presenning, som delvis dekket ugjødslet område og delvis der det var kjørt husdyrgjødsel, før mineralgjødsel ble utkjørt over hele feltet.
Det er ganske arbeidskrevende å anlegge slike felt, men samtidig er det veldig nyttig med praktiske gjødslingsforsøk. Ved hjelp av håndholdt N-Sensor, ble N-opptaket i rutene som hadde mottatt husdyrmøkk sammenlignet med N-opptaket i nullrutene. Dermed kunne de både finne mineraliseringen i nullruten, samt hvor mye nitrogen 2 tonn husdyrgjødsel leverte per dekar.
På et melkebruk er det mye nitrogen i omløp, både rotmassen til graset, nitrogenfiksering fra kløver og jevnlig tilførsel av husdyrmøkk bidrar til stort mineraliseringspotensial fra grasmark. Skal potensialet utnyttes, må det investeres tid og ressurser i å forstå og kartlegge prosessene bedre enn hva som er tilfelle i dag.
I de 9 feltene i Sverige varierte nitrogenfrigjøringen i nullrutene fra cirka 9 kg N pr. dekar til 1 kg N pr. dekar. Variasjonen er så stor, at gjennomsnittsbetraktninger og sjablongverdier over nitrogenleveranser fra jord ofte blir feil. Kan vi kartlegge mineraliseringspotensialet, for dermed å gjødsle riktigere, vil det gi både lavere høstekostnader og bedre fôrkvalitet.
I ruten med kun husdyrmøkk ble det tilført 2-2,5 tonn husdyrmøkk pr. dekar med 1,8 kg ammonium-N per tonn. Med en virkningsgrad på 60 %, ville man kalkulert 2 kg N pr. dekar i gjødseleffekt ved gjødslingsplanlegging, men registreringene ovenfor viser at nitrogenopptaket varierer betydelig. Målingene viser en variasjon fra 0,5 til nær 3 kilo pr. dekar i nitrogenopptak mellom feltene. Denne variasjonen kommer på toppen av usikkerheten knyttet til mineraliseringspotensialet i jorda (som man finner i nullrutene).
Er nullruter viktig under norske forhold?
Nitrogen frigjort fra jorda og nitrogen fra husdyrmøkk er viktige ressurser i dyrkinga. Både nedbør, lystilgang, breddegrader og høydemeter er x-faktorer som påvirker mineraliseringspotensialet. Flere bønder bør derfor anlegge nullruter i gras, for å lære mer om dette på egen gård. Man vil raskt avdekke stor variasjon fra jorde til jorde og innen det enkelte jorde, knyttet til jordtyper og tidligere dyrkingspraksis. Har vi en variasjon i størrelsesorden for eksempel 2-10 kg N pr. dekar i nitrogenfrigjøring, er det åpenbart viktig å hensynta dette. Variasjonene inne på et jorde er ofte like store som variasjonene mellom ulike jorder. Så langt har Yara N-Sensor® og Atfarm, for å variere gjødslingen i takt med behovet, vært mest brukt i korn. Men variasjonen, og dermed gevinstpotensialet for disse verktøyene, bør være minst like stort på grasarealer.
