Balanserer jord og fjøs

Sjøvold hadde dermed en «flying start» inn i 2025. Han tror imidlertid ikke det er realistisk å utnytte de nye mulighetene fullt ut. 

– Vi kan levere 599 tonn, men det klarer vi nok ikke. I fjor ble det 535 tonn og håpet er å øke med ytterligere 50 tonn i år, sier han. 

Sjøvold var med i Grovfôr 2020 og har i flere år deltatt i Tine Grovfôrprogram, og var fullt klar over problematikken i fjøset. Men det var da Tine-rådgiver Esten Bruheim  kom inn i drifta i august 2023 at «oppryddingen» startet for alvor. 

– Vi har gjort grep innomhus for å spisse buskapen. Vi har 25 færre dyr enn for ett år siden, inseminerer mer med kjønnsseparert sæd for å få kyrne til å stå lengre i produksjon og redusere utskifting i besetningen, og fokuserer på økt avdrått, forklarer Sjøvold.

Det er også tatt grep ute på jorde for å utnytte grasarealet bedre. I år har Sjøvold fått tilgang på vel 60 dekar mer og har gras på til sammen 574 dekar, men alt er ikke produktiv innmark.

Ikke alltid samsnakket

– Bonden driver med så mye og skal kunne så vanvittig mye, men han/hun lever i nuet og er opptatt av det som må gjøres i dag. Derfor er strategi, målsetting og motivasjon noe av det verste bonden vet. Som rådgiver møter jeg ofte enten en engasjert grovfôrdyrker eller en ivrig husdyrbonde. Melkebonden bør jo være begge, men ofte opplever jeg at strategien på grovfôrproduksjon ikke henger sammen med  fôringssystem og produksjonsmål i fjøset. Dyktige grovfôrprodusenter klarer ikke å utnytte fôret, mens de som er flinke med husdyr kan lage gull av gråstein på fôrbrettet, sier Bruheim.

Da han startet som rådgiver begynte jobben ofte med en fôrprøve.

– Da var grunnlaget allerede lagt for kommende sesong, og bestillingen fra bonden var å gjøre det beste ut av det. Det ble ofte en hemsko og en frustrasjon når en vet hvor mye som kan påvirkes ute på jordet, sier han.

Så kom Tines grovfôrsatsing og fokus på økt norskandel, og Bruheim begynte som pakkerådgiver. Denne rollen har han hos Sjøvold, der de gjør alt for å få grovfôrdyrkeren og husdyrbonden til å være mer samkjørt.

– Vi må se på alt fra jord til melketank og tenke baklengs. Produksjonen må være basert på ressursene på gården, sier Bruheim, som trekker fram fire grunnpillarer når  et nytt år skal planlegges: Kvoten, grovfôret, menneskene og fjøsplassen. 

– Man må finne ut hvem av disse som er minimumsfaktoren og planlegge ut fra det, sier han.

Gjødslingsregimet

Gjødslinga ble gjennomgått foran 2024-sesongen og samme regime følges i år. Det ser omtrent slik ut: På våren spres det fire tonn husdyrgjødsel pr. dekar, samt  YaraMila® FULLGJØDSEL® 25-2-6 i variabel mengde. Der det ikke spres møkk, brukes YaraMila® FULLGJØDSEL® 22-2-12. Etter førsteslått gis kun mineralgjødsel i form av YaraBela®OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) eller YaraBela® SULFAN® 24-0-0 
(6S).

Etter andreslått kjøres det noe husdyrgjødsel som suppleres med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S). I fjor ble førsteslåtten tatt rekordtidlig 27. mai, andreslåtten i månedsskiftet juni/juli og det meste av tredjeslåtten 3.-4. september. Tredje- og fjerdeslåtten i NutriFibre-enga ble tatt i midten av august og midten av september.

Godt grovfôr, høy avdrått, lite kraftfôr

– Jeg føler vi har fått bra resultater av fjorårets grovfôr. Første- og andreslåtten hadde et energiinnhold på 6,19-6,88 MJ/kg TS og fordøyeligheten var fra 74 til nesten 80 prosent (OMD). Det har jeg merket på både melkemengde, fruktbarhet og helse, sier Sjøvold.

Kraftfôrforbruket ligger på 25-26 kg pr. 100 kg melk og ytelsen rundt 9 100 kg EKm. Men det stopper ikke der!

– Målene for 2025 er en ytelse på 9 500 kg EKm og en kraftfôrandel på 23 kg pr. 100 kg melk, sier Bruheim.

For å få til det, må Sjøvold høste 280 000 fôrenheter på jordet, som vil kreve en snittavling på 750-800 kg TS pr. dekar. 

– Fordelen hos Sjøvold er at vi får til sammenhengen mellom grovfôrproduksjon og melkeproduksjon. Det gjør at vi får en helhet som monner på bunnlinja, sier Bruheim.