Avling og kvalitet ved ulik gjødsling i potetsortene Asterix og Nansen

Poteter har stort fosfor- og kaliumbehov, men et begrenset rotsystem i volum og dybde. Dette gjør at veksten responderer godt på tilpasset mengde og riktig plassering av mineralgjødsel. Vekstrytmen varierer mellom potetsorter, og dette må  tas hensyn til ved valg av nitrogengjødslingsstrategi. Poteter dyrkes ofte på godt drenert eller lett jord, noe som øker risiko for nedvasking/utvasking av næringsstoffer, særlig i tidlig fase, mellom setting og oppspiring/rosetteutviklingsfasen. 

Tilpasset og delt gjødsling til matpotet var temaet for denne forsøksserien med matpotetsortene Asterix og Nansen (2022-2024). Prosjektet ble delfinansiert av Yara Norge. Forsøkene ble utført på NIBIO Apelsvoll (sorten Nansen) og i Sunndal, på Værnes og i Solør (i samarbeid med NLR, sorten Asterix i alle felt). Forsøksplanen  hadde seks forsøksledd og er vist i tabell 1.

Resultater

Resultatene i sorten Asterix (figur 1) viser positive utslag for alle behandlinger sett opp mot ledd 1. Forsøksleddene 4, 5 og 6 ga størst avlingsøkning sammenlignet med ledd 1, med henholdsvis 10, 9 og 13 % meravling av fraksjoner > 40 mm. Tilsvarende var meravlingene i sorten Nansen (figur 2) henholdsvis 4, 7 og 10% for leddene 4, 5 og 6. 

Den samme trenden ble funnet for salgbar avling (40-60 mm), der de høyeste avlingene ble oppnådd ved delt gjødsling med 3 ganger Kalksalpeter™ (ledd 6), samt for gjødslingsstrategier i ledd 3 og 4. Det kan forventes at sterkere gjødsling gir noe større knoller. Middelvekt for knoller > 40 mm ved 12 kg N/daa var 115 g, mens det ved 16-18 kg N var 120 g. Kraftigere gjødsling ga også større andel store knoller (>60 mm). I begge sorter ble størst andel store knoller oppnådd i ledd 5. For alle felt, både i Asterix og Nansen, var det liten forskjell i tørrstoffinnhold (% tørrst.) mellom forsøksleddene. Nansen (19,7 - 20,5 %) hadde lavere tørrstoffprosent enn Asterix (22,0 - 22,5 %).

For å sikre matkvalitet, til både kort- og langtidslagring, er det viktig å høste skallfaste knoller. Andel friskt ris ved risdreping sier noe om modningsgrad, som har betydning for skallfasthet. Det var større andel friskt ris (%) ved 16-18 kg N/daa (61 - 62 %) enn ved 12 kg N/daa (hhv. 54 % og 52 % i ledd 1 og 2). Det er interessant at ledd 3, der startgjødsel ble brukt ved setting, var mest avmodnet (49 % friskt ris). 

Konklusjoner

• Til potet anbefales delt gjødsling, særlig på lettere jordarter.
• 16 kg N/daa ga sikker avlingsøkning (i middel ca. 380 kg/daa, fraksjon > 40 mm) sammenlignet med 12 kg N/daa. Det var ikke sikker avlingsøkning for 16 kg N/daa i Asterix (ledd 4 og 5).
• Tilleggsgjødsling med 15 kg/daa OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) ga ca. 250 kg/daa avlingsøkning, fraksjon > 40 mm (Ledd 5 vs. Ledd 2).
• OPTI-START™ 12-23-0 ga effekt ved begge N-nivåer, mest ved 12 kg N/daa (ledd 3).
• Tørrstoffinnholdet varierte i liten grad imellom leddene.
• Noe utsatt modning ved 16 kg N vs. 12 kg N/daa, og mindre andel friskt ris ved 12 kg N der startgjødsling var brukt.
• Økonomi: 300 kg/daa avlingsøkning i salgbar avling = 2055,- kr/daa (6,85 kr målpris). 15 kg/daa OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) koster ca. 69 kr/daa + kostnader til utkjøring (priser januar 2025).
• Alle strategiene gir tilfredsstillende tilførsel av P, K, Mg og C.