Mange veier til grovfôrtoppen

– Det har aldri vært så store avlinger og konkurransen har aldri vært tettere, oppsummerte fagkoordinator for grovfôr i NLR, Ragnhild Borchsenius, da deltakere  og rådgivere var samlet hos Yara på Herøya i januar for å kåre vinneren i Avlingskampen 2023.

Seieren gikk til Trøndelag

Vinnere ble Ingrid Holm og Tore Kristensen fra Sparbu i Steinkjer. De tok fire slåtter med jevn og svært god kvalitet og fikk til sammen 1475 kg tørrstoff som ga 1409 FEm og 272 kg protein pr. dekar. De hadde en Nutrifiber-blanding sådd året før, som besto av 75 prosent strandsvingel, 15 prosent flerårig raigras og ti prosent hvitkløver. I tillegg ble det isådd 1 kg pr. dekar med flerårig raigras våren 2023.

«De har imponerende høye avlingstall og treffer også godt på høstetidspunkt og gjødsling. De får dermed et fôr med høy energiverdi og treffer godt med hensyn til  proteinverdi», heter det i juryens begrunnelse. Juryen viser til at Holm og Kristensen oppnår jevn kvalitet på fôret tross vanskelige forhold i Trøndelag med mye regn i august og september, og at de bør kunne oppnå høy ytelse med høy norskandel.

Bønder som vil

Avlingskampen har vist at det er mulig å ta langt større avlinger, og at det er et stort verdiskapingspotensial i norsk grovfôrproduksjon.

– Ut fra det vi ser i konkurransen, er det opplagt innenfor rekkevidde å produsere minst 150 kg protein pr. dekar. Det er ikke noe hokus pokus, men handler om god agronomi, sier agronom Anders Rognlien i Yara. 

Tabell1: Avlinger oppnådd hos de 6 deltakerne i Avlingskampen. 

Avlinga må avgjøre gjødslinga 

Under samlingen på Herøya diskuterte deltakerne også gjødslingsstrategiene de har fulgt. Vinner Tore Kristensen og hans rådgiver Martin Eriksen i NLR hadde, i likhet med de andre, valgt å gi mest gjødsel på våren, noe mindre til andreslått og enda mindre til tredjeslåtten og fjerdeslåtten. Eriksen mente man kanskje burde ha gitt enda mer av gjødsla på våren og heller redusert noe mer ut over i sesongen.

– Man må tørre å gjødsle nok. Store avlinger fjerner mye næring. Hvis man hele tiden gjødsler etter en gitt avlingsmengde, men høster mer år etter år, blir det utarming av jorda, poengterte Kristensen.

Rådgiver Stein Jørgensen, som bisto Gjerlaug i Avlingskampen, fulgte opp:

– Jeg tror vi ofte undervurderer potensialet på jorda vår. Det er viktig å ha oversikt over hvor stor avling en tar for å gjødsle riktig – ikke bare etter en norm, understreket han.

Tabell 2: Gjødsling hos deltagerne i Avlingskampen. Oppgitte mengder er kombinert effekt av husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Silje og Alf Magne Haarr, som tok størst avling av alle, hadde lavest total N-mengde av de som høstet tre og fire slåtter. De hentet rundt 45 prosent i førsteslåtten, og Rognlien tror derfor de kunne oppnådd enda større avling hvis de hadde gjødslet noe hardere til andre- og tredjeslåtten. Selv om de har mye husdyrgjødsel, velger Haarr YaraMila® Fullgjødsel® framfor YaraBela® OPTI-NS™ om våren fordi mye regn ofte fører til utvasking.

Rådgiver Gerbrand Vink, som bisto Leif Kåre Halvorsen i konkurransen, sier de velger Fullgjødsel også i Lofoten for å komme raskt ut av startblokka om våren. De gikk litt opp på total N-mengde i konkurransen, men Gerbrand er usikker på om det var nok. Slik sesongen utviklet seg, tror han også de kunne vært tøffere og tatt en tredjeslått,  men det er lettere å se i ettertid enn når avgjørelsen må tas. Rognlien viser til at de som brukte Fullgjødsel til førsteslåtten fikk en større totalavling enn de som brukte OPTI-NS på våren.

Vi spurte deltakerne om deres erfaringer etter å ha deltatt i Avlingskampen 2023: 

1. Hva er det viktigste du har lært i Avlingskampen?

2. Gjør du noe annerledes i år?

Ingvald Nymoen

1. At grasslag som vokser hele sesongen kan hente inn igjen mye utover i sesongen selv om starten er dårlig. Etter den tørre våren og redusert førsteslått, vokste bladgrasartene mye mer utover høsten enn tradisjonell timoteiblanding. Jeg har avlingsregistreringer for alle skifter og alle slåtter, og ser at jorder med timoteiblandinger aldri klarte å hente inn igjen den dårlige førsteslåtten, mens der det var hundegras og flerårig raigras gikk avlingsnivået opp utover høsten. Det er en viktig lærdom når du i timoteieng kanskje tar 50 prosent av totalavlinga i førsteslåtten. Ellers hadde jeg samme opplegg i 2022 som i Avlingskampen 2023 og så hvordan en kunne utnytte 4-slåttsystemet. Jeg ble derfor ikke så overrasket over avlingsnivået i Avlingskampen.
   
   
2. Som følge av lærdommen med hvor sårbar timoteien kan være, kommer jeg til å satse mer på allsidige frøblandinger. For øvrig blir det mye det samme som i fjor.

Alf Magne Haarr

1. Vi har fått bekreftet at vi kan ta store avlinger på jordene våre hvis pH, gjødsling, vær og slåttetidspunkt klaffer. Det er veldig viktig å vurdere kjøreforhold og tørkeforhold inn mot høsting. Vi ser også at det er viktig å tilføre nok nitrogen på våren, og også  svovel hvis det er kaldt, for å gi graset en god boost. Det er jo på førsteslåtten vi tar mest kilo tørrstoff. Vi har også lært av forsøket her på gården at tidlig/delt N-gjødsling kan ha noe for seg, særlig som i 23-sesongen da vi ble så seine med husdyrgjødsla.
   
   
2. Denne sesongen tenker jeg vi deler opp N-gjødslinga på våren med 4 kg N/daa før husdyrgjødsla og resten ca. fem uker før slått, men kun på 2. og 3. års eng. Tror også vi øker N-mengden litt i forhold til tidligere, særlig på de beste stykkene.

Leif Lirhus

1. Det viktigste jeg har lært er at hundegras er bedre enn rådgiverne sier, og at man må være klar til slått når været er bra. Men i bunnen må det være ei god grasmark skal det bli bra avling. Det må ikke være ugras og det er viktig med drenering og kalking. Jeg forsøker å følge opp med kalking med jevne mellomrom.
   
   
2. Jeg vil gjødsle mer til førsteslåtten og mindre til tredjeslåtten. Det er litt fordi  fôrprøvene fra sist sesong viste rikelig med protein på tredjeslåtten. Trolig sår  jeg også i raigras i gammel eng. De siste åra har jeg fulgt anbefalingen om å kjøre ut noe mineralgjødsel så tidlig som mulig, før husdyrgjødsla, på våren. Det vil jeg fortsette med. Jeg kjører med GPS sporfølger. Jeg prøver alltid å finne grep som kan gi større avling, men det avhenger av været. Det er ikke lett å vite når man legger en plan om vinteren, så man må alltid se an og tilspasse seg  sesongen. 

Tore Kristensen

1. At vi gårdbrukere har et stort faglig nettverk rundt oss, men at det kanskje har vært litt vanskelig å finne arenaer for å dele den utrolige kompetansen. Vi gårdbrukere er ofte mer praktiske enn teoretiske, så jeg tror det er både viktig og riktig å møte oss på vår egen arena – i enga. Med grovfôrkamper, erfaringsgrupper osv. er vi på rett vei. Vi ser at det er «mange veier til Rom». Da er det viktig å ha et hjerte for det en gjør, og evne å forandre strategier ut fra hva vår herre kommer med av vær. Jeg har også lært at norsk grovfôr har et enormt uforløst potensial – fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, og at vi alle har penger å hente på å få opp avlingene.
   
   
2. Vi bytter fra å kjøre ut all husdyrgjødsel med vogn til å bruke slangespredeutstyr på en del av arealet. 

Leif Kåre Halvorsen

1. I grove trekk så vi at strategien vår fungerer. Jeg tror vi kommer til å holde oss til to slåtter. Under stormen vi hadde i månedsskiftet januar/februar, ble det is der vi hadde lite gjenvekst, mens det gikk bedre der gjenveksten var større. Vær og overvintring er  såpass usikkert at jeg tror to slåtter er best med tanke på neste sesong.
   
   
2. Vi kommer kanskje til å prøve noen andre grasarter. Vi har prøvd raigras før, men kanskje eksperimenterer vi med flerårig raigras. Vi vurderer å splitte opp tildelinga av mineralgjødsla på våren, slik at vi gir 10-15 kg YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6 før vi kjører ut møkk, og resten etterpå. Det trengs dessuten oppgradering med grøfting og kanalrensing på noe mark på en gård vi kjøpte i fjor høst. Sesongen her er kort og hektisk, så vi får se hva vi rekker.

Gjermund Kjendlie Gjerlaug

1. Det er flere ting, det! Vi undervurderer kanskje avlingspotensialet. Avlingskampen har vist at det kan være interessant å prøve flere sorter for å få gode avlinger og bra kvalitet. Her er vi blitt utfordret. Jeg ser blant annet at hundegras kan være aktuelt, selv om jeg er oppfostret i tenkningen fra 90-tallet om at det er vanskelig å oppnå bra kvalitet med denne arten. Det henger nok sammen med at hundegraset må tas på rett tidspunkt, og den gang hadde vi ikke den høstekapasiteten vi har nå. Det er utrolig mange flinke folk, både gårdbrukere, rådgivere og andre, og jeg har lært at det lønner seg å benytte denne fagkompetansen.
   
   
2. Jeg har større forventninger, og går for noe høyere avlingsnivå enn tidligere i  årets gjødslingsplan. Det er en avveining hvor mye penger du skal bruke, men jeg tror potensialet er større.