– Planlegger normal gjødsling i år

Potet- og kornprodusent Ole Mathias Rønaasen (31) fikk en knallstart i sitt første driftsår på hjemgården Voll i 2022. Men hvor lenge var Adam i paradis? Som for  mange andre, ble 2023 en realitetssjekk for den nybakte bonden på østsiden av Glomma. Men Solør var tross alt ikke det hardest rammede området i det utfordrende året.

– Det aller meste av potetene ble ganske bra. På de tørreste arealene fikk de en tøff start og vi slet med størrelsen på noe av Lady Claire, men for resten kom regnet i grevens tid. Matpotetene ble bra og chipspotetene greie. Hveten ga over 600 kg og bygget over 500 kg pr. dekar og alt ble godkjent som såkorn. Men jeg tenker jo på hva det kunne ha blitt, sier Rønaasen.

Han er glad for at han, mot alle anbefalinger, både delgjødslet og stråkortet hveten. Og han angrer på at han ikke stråkortet bygget, for der ble det hundre mål med legde.

Settepoteter tatt av flom

Den største smellen for Rønaasen kom på arealene nær Glomma, der vel 40 mål med nytt frømateriale ble tatt av flom. Arealene langs elva blir ofte brukt til settepoteter og dyrking av småpoteter fordi det er de siste man kommer utpå. Det går som regel bra, men er alltid en risiko, og i fjor førte uværet «Hans» og alt regnet etterpå til flom. 

– Jeg tok opp 12 tonn, men det kan ikke brukes. Å miste 40 mål med nytt frø er en skrell. Nå må jeg kjøpe 40-45 tonn settepoteter. Det er mye penger, sier Rønaasen. 
På egne ressurser Rønaasen driver 666 mål, fordelt med en tredjedel poteter og to tredjedeler korn. Potetarealet er likt fordelt mellom Asterix matpoteter til Gartnerhallen og Lady Claire industripoteter til Maarud. Kornarealet er fordelt med omlag halvparten hvete og bygg. I tillegg til gårdsdriften er Rønaasen kjøpt fri i 45 prosents stilling som fylkespolitiker i Innlandet.

– Målet er å ha en bærekraftig produksjon som i all hovedsak bygger på egne ressurser. Jeg har ingen store ambisjoner om å drive mest mulig jord, men heller ha fokus på å utnytte de arealene jeg har best mulig. Da er det å bli flinkere med  gjødsling en viktig faktor, sier Rønaasen, og viser til ryktebørsen om svært gode potetavlinger.

– Vi hører om tilfeller der det tas 6 tonn på målet av samme sort som vi regner med å høste 3,5-4 tonn av. Hvis vi kan legge på ett tonn mer på målet, er det jo god økonomi. I enkelte år tar også vi høye avlinger på noen skifter, men hvordan kan vi få det til oftere og på større arealer?

Nitratmålinger

På Voll startet de allerede i 2016 med plantesaftprøver for å måle nitratinnholdet i potetene. Med sin LaquaTwin-måler tar Rønaasen prøver nesten hver uke i vekstsesongen for å skreddersy gjødslinga. Når han først er ute med sprøyta, tar han ofte med bladgjødsel. I fjor gjorde imidlertid all nedbøren målingene vanskelige. 
Råvaresjef i Bama, Jan Arne Broen, som også har vært mentor for Rønaasen under oppstarten, mener det er mye å hente på den tette oppfølgingen av potetåkeren.

– Lady Claire kan være utfordrende å dyrke, men klarer du å følge opp veksten på en god måte, responderer den godt og gir bra avling. Vi vet fra forsøk at nitratmålinger i  Lady Claire er ganske representative og fungerer bra for å vurdere nitrogenbehovet. Det gjelder å være på hugget, for ser du begynnende gulning eller andre tegn på næringsmangel, er løpet kjørt i denne sorten, sier Broen.

Nitratinnholdet måles i parts pr. million (ppm). Broen forklarer at Lady Claire «bruker» ca. 1000 ppm pr. uke, og for å opprettholde nitratnivået må det tilføres ca. 1 kg N pr. dekar pr. uke. Ved vekstavslutning skal nivået ligge rundt 1000 ppm.

– Jeg tar nitratmålinger også i Asterix, men det er en mye greiere sort å dyrke, sier Rønaasen.

Ettervirkning av poteter

Ikke alle fikk høstet potetene i fjor. Hvordan skal man vurdere næringsstatus og gjødslingsbehov på disse arealene?

– Jeg har snakket med erfarne rådgivere om forgrødeeffekten i en slik situasjon, og det advares mot å gå for mye ned på grunngjødslinga. Kanskje kan man redusere  med 1-2 kg N pr. dekar til korn. Et godt råd er å lage en nullrute som ikke gjødsles og en maksrute som får ca. 5 kg N ekstra i tillegg til grunngjødsling. Hvis maksruten synes godt i åkeren, vil det være et tegn på at åkeren rundt begynner å gå tom for næring, sier agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara. 

Rønaasen har skaffet seg N-Tester BT, og i kombinasjon med Atfarm er dette et nyttig hjelpemiddel i korn for å vurdere delgjødslingsbehovet kommende sesong, poengterer Kvam-Andersen.

Broen sier han synes det er vanskelig å vurdere ettervirkningene etter fjorårssesongen med så mye nedbør.

– Det er noen dilemmaer i år. Hvor mye har alt regnet vi hadde i fjor høst og områder som ble satt under vann betydd for utvasking og nedvasking av næringsstoffer? Samtidig var det en kald høst hvor det ikke vokste så mye, og poteter sto med grønne ris helt til høsting. Det ble heller ikke gode avlinger. Hvordan skal man korrigere for alt dette? Skal du tilleggsgjødsle, kanskje særlig i bygg for å gi det en piff til å komme i gang, spør Broen.

75/25

Når det gjelder gjødsling av poteter i 2024, anbefaler Broen generelt å gi 75 prosent av planlagt totalbehov som grunngjødsling og resten som delgjødsling. Han anbefaler radgjødsling, og dersom man bredgjødsler, er rådet å øke gjødselmengden med ti prosent som en forsikring mot «vær og vind» og utvasking. Dersom man velger  YaraVita® Kalksalpeter™ til delgjødsling, understreker han at det er viktig å være tidlig ute så veksten ikke stopper opp. Rønaasen delgjødsler med YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). 

– Det har jeg lært av far, som ville ha «lang» gjødseleffekt, og så supplerer vi med bladgjødsel. Når nitratmålingene viser at både grunngjødsla og bladgjødsla blir brukt opp, gjødsler jeg i hvert fall ikke for mye og bidrar ikke til avrenning av  næringsstoffer, poengterer han.

Variasjoner

På det flomrammede jordet tror Rønaasen han kommer til å begrense gjødslinga der det ble liggende igjen 2-3 tonn med poteter. Her er jorda mest næringsrik, mens der det var tørt nok til å ta opp potetene, er jorda skrinnest. 

– Utfordringen er at ettervirkningen av potetene trolig vil variere ganske mye innenfor skiftet. Jeg har hvete etter poteter, og tror strategien vil bli å gi en forsiktig grunngjødsling, og heller delgjødsle flere ganger etter behov. Som såkorndyrker er jeg ikke ute etter høyt proteininnhold i hveten, så det blir vel å gjødsle litt etter skjønn, sier han.

Rønaasen er aktiv bruker av både Atfarm og CropPLAN, blant annet til å lage gjødslingsplaner. Men han har ikke spredeutstyr for å kunne bruke tildelingsfiler og variere gjødslinga. 

– Men jeg lager tildelingsfiler på bakgrunn av satellittkartene og har dem på en iPad i traktoren, der jeg får opp kjørehastigheten for å tilføre ulike mengder på ulike steder på jordet. I tillegg bruker jeg egne erfaringer. Jeg har tenkt at det får være min begynnende vei inn i variert gjødsling.

Kvam-Andersen viser til at Atfarm bygger på de samme algoritmene for kartlegging av plantenes næringsbehov som er utviklet gjennom Yara N-Sensor®.

– Hvis du tar nitratprøver flere steder i potetåkeren, kan du fastsette et gjennomsnittlig nitrogenbehov og legge dette inn i Atfarm i kombinasjon med satellittbildene. Da får du en god tildelingsfil, sier han.

– Jeg har veldig lyst til å kombinere gjødslinga med avlingsregistreringer, men jeg må ha en langsiktig plan hvis jeg skal investere i en potetopptaker med denne muligheten. Målet er å ha satellittbilder, N-målinger og avlingskart som grunnlag for en god gjødslingsplan, sier han.

Rønaasen har tilgang på grisetalle og kjører husdyrgjødsel på en tredjedel av arealet hvert år. På sandryggene dobler han mengden. Han har også GPS-jordprøver og kjører variert kalking. Næringstilstanden på gården er generelt god.

Gjødsling for mer tørrstoff

Chipsindustrien ønsker høyt og ikke minst jevnt tørrstoff i potetene. I Lady Claire er det klar sammenheng mellom gjødsling og tørrstoff. Mer gjødsel gir høyere tørrstoff. Men det kan være store forskjeller i tørrstoffinnholdet fra plante til plante og faktisk mellom knollene under samme ris.

– Dette er vist i tester foretatt av Nofima. Nofima målte samme gjennomsnittsverdier som industrien, men avdekket at tørrstoffinnholdet kan variere med fem prosentpoeng mellom planter og under et og samme ris. Det viser hvor viktig det er å ha oversikt over nitratnivået i plantene, og at verktøy som Yara N-Sensor er interessante for å jevne ut forholdene i åkeren, sier Broen.

Startgjødsel fungerte

De vanskelige værforholdene gjorde at mange potetprodusenter i fjor slet med å fylle kvotene til Gartnerhallen.

– Det var dårlig knollansett over hele Østlandet. Når det blir så varmt i knollsettingsperioden, går det så fort at plantene aborterer knoller. Selv om det kan utvikle seg store knoller ut over i sesongen, kompenserer det ikke for antall knoller. Bruk av startgjødsel bidrar til jevnt knollansett og 1-2 knoller mer pr. plante. Det betyr mye for avlinga, og erfaringene fra 2023 er at startgjødsla virket som den skulle under de tørre forholdene på våren, forteller Broen. Han legger til at startgjødsel er særlig viktig i Solør hvor det er elveavsetninger og litt kald jord.

Kvam-Andersen viser til at forsøk med YaraVita® Solatrel® og startgjødsel har vist at startgjødsel har størst avlingseffekt. Rønaasen bruker startgjødsel også til kornet og sier bygget kommer jevnere og bedre.