Hvordan gjødsle i 2024?

La oss håpe at markeder, kostnadsnivåer og vekstforhold normaliserer seg. Dette er nødvendig for at bonden igjen skal kunne fokusere mer målrettet på optimal bruk av  innsatsfaktorer for å hente ut gode avlinger og inntekter.

Et landbruk over hele landet gjør at vekstforholdene sjelden eller aldri er gjennomført gode eller dårlige. Dette gir robusthet, og er en styrke for norsk matproduksjon og beredskap i en uforutsigbar verden. I 2023 dominerte dessverre de negative overskriftene med kraftig tørke etterfulgt av det stikk motsatte. 

Arven etter 2023

Særlig på Østlandet, men også i flere andre regioner, var forsommertørken kraftig. I disse områdene kjente mange på «2018-følelsen». I ettertid ser vi at i 2018 varte tørken lenger, og den ble ikke i samme grad avløst av store nedbørsmengder. 2018 ble derfor et godt «forgrødeår» for 2019. Kraftig tørke har positiv effekt på jordstruktur, og våren 2019 sa vi at nå kommer en sesong med blanke ark og god jordstruktur. De store nedbørsmengdene på ettersommeren og høsten i fjor har antagelig dempet den positive jordstruktureffekten denne gangen.

I korn og andre vekster der delt gjødsling er aktuelt, ble 2023 nok et bevis på at det er en smart strategi. Det er ingen tvil om at mange sparte betydelige summer på å droppe delgjødsling da situasjonen ble som den ble. 

I en del områder ble det dessverre så vanskelig på høsten at det ikke var mulig å høste avlinga. Denne vil dermed bli moldet ned og være en del av forgrødebildet i 2024. Heldigvis er dette noe vi har lite erfaring med fra tidligere. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert om hva det betyr for gjødslingsbehovet i kommende sesong.

Nitrogen

Avling som moldes ned inneholder næringsstoffer, men kan vi regne med at disse er tilgjengelige for årets vekster? Når det gjelder nitrogen tilsier teorien at bidraget er lite. Mikroorganismer som bryter ned plantematerialet vil forbruke nitrogen og dermed vil dette, i alle fall i første omgang, være lite plantetilgjengelig. For å håndtere denne usikkerheten er svaret nok en gang delt gjødsling. Start med en normal grunngjødsling på våren. Ved delgjødsling kan du, ved hjelp av presisjonsverktøy og vurdering av vær, vekstforhold og avlingsforventninger, tilpasse gjødseltype og -mengde til den aktuelle situasjonen i åkeren. 

Der avlingene ble høstet, men ble lavere enn forventet, var det nok i en del tilfeller noe restnitrogen etter sesongen. Men en nedbørrik høst gjør antagelig at lite av dette fortsatt er til stede denne våren. 

Andre næringsstoffer

Avling som moldes ned inneholder også andre næringsstoffer. For eksempel regner man med at ei kornavling på 400 kg inneholder 1,4 kg fosfor (P). Det er grunn til å tro 
at plantetilgjengelig P fra nedmoldet korn vil bidra noe i sesongen som kommer. Særlig gjelder dette ved P-AL fra 10 og oppover, da P ikke bindes så sterkt til jorda ved dette P-AL nivået som ved lavere nivåer. Men man må huske at fosfor er viktig i den tidlige vekstfasen, og i denne fasen vil antagelig P fra fjorårets avling bidra i liten grad. Generelt er det sånn at underoptimal gjødsling straffes hardere i vekster med lite og grunt rotsystem enn i vekster med større og djupere rotsystem. Dette innebærer at vårkorn for eksempel er mer sensitiv for underoptimal gjødsling med fosfor, kalium og andre næringsstoffer enn det høstkorn er.

Undergjødsling

For 15 år siden ble fosfornormen nedjustert betydelig, dette medførte om lag en halvering av fosforgjødslingen i korndyrkinga sammenlignet med tidligere. Det er ikke lenger noen buffer i forhold til dette næringsstoffet, og det er viktig å velge gjødseltyper slik at man unngår underdekning i forhold til norm. Vi har indikasjoner på at mange undergjødsler til dels kraftig i forhold til P-normen, særlig blant de som benytter delt gjødsling. De siste årene med veldig høy gjødselpris forklarer noe, da det har vært fristende å undergjødsle for å spare kostnader. En slik tilnærming som 
en varig strategi er ikke bærekraftig, det vil medføre en utarming og tapt produksjonspotensial. Det er viktig å gjenoppta en gjødslingsstrategi som ivaretar avlings- og kvalitetspotensialet.

Bruk hele verktøykassa med hjelpemidler

Etter den spesielle 2023-sesongen er det antagelig ekstra stor variasjon og uforutsigbart hva som blir gjødslingsbehovet i kommende sesong. Desto større grunn er det til å bruke Atfarm og Yara sine andre presisjonsverktøy og hjelpemidler, samt lytte til rådgivere. Anbefalingen er å gjødsle som normalt fra våren av, og heller gjøre nødvendige justeringer utover i sesongen med grunnlag i de aktuelle vekst forholdene og åkerens tilstand og utvikling. For å variere delgjødslingen innenfor skiftet er Atfarm (www.at.farm) et veldig nyttig hjelpemiddel. Grunnlaget til Atfarm er satelittbilder som tas hver 3.-4. dag, så lenge det er skyfrie forhold. Hensikten med å omfordele gjødsla er å gi mer til områdene som behøver mest og spare gjødsel der det er grunnlag for det. Det er kostnadsfritt å lage tildelingskart for variabel gjødsling i Atfarm i 2024. Det finnes ulike kartlag i Atfarm, som viser variasjonen på ulikt vis. «Optimalisert kart» viser variasjonen basert på Yara N-Sensor®-algoritmen, mens N-opptakskartet viser estimert opptak av nitrogen i plantemassen over bakken (i kg N pr. hektar).

Utfordringen med Atfarm kan være å finne et egnet satellittbilde i perioder med mye skyer. Yara N-Sensor, med sensoren få meter over bakken, øker presisjonen ytterligere og er uavhengig av skydekke. Det er stadig flere med Yara N-Sensor som tilbyr leiekjøring, og på yara.no har vi samlet en oversikt over entreprenører som tilbyr denne tjenesten. N-Tester BT er nyttig beslutningsstøtte ved delgjødsling i korn. Anbefalingen fra N-Tester BT kombinert med andre agronomiske vurderinger, hjelper deg til riktige gjødslingstiltak. Det er kostnadsfritt å bestille og bruke N-Tester BT i 2024. Bestillingen gjør du på www.at.farm.

Husk å legge ut en nullrutepresenning ved gjødsling. Nullruter gjør at du kan følge med gjennom sesongen på hva jorda bidrar med av næringsstoffer. Et annet enkelt 
hjelpemiddel er maksruter der du gjødsler med f.eks. 5 kg N pr. dekar ekstra. Ved å følge maksruta kan du se hvordan åkeren utvikler seg når nitrogen ikke er en begrensende faktor. Om maksruta synes i åkeren, tyder det på at åkeren rundt  begynner å trenge mer nitrogen. Hjelpemidlene legger til rette for at du kan kombinere teknologien med din egen kompetanse og sørge for å sette inn mest mulig optimale tiltak.

Systematisk tilnærming

Grunnlaget for et best mulig resultat, både på kort og lengre sikt, er en systematisk tilnærming som sørger for at forutsetningene for god plantevekst er på plass. Dette gjelder alle skifter på bruket og hele arealet på det enkelte skiftet - det holder ikke at de beste plassene på jordet er på stell. Husk for eksempel at ytterkantene av jordet utgjør en betydelig del av arealet.

Det handler om drenering som fungerer og minst mulig skadelig jordpakking for å fremme god jordstruktur. Hensikten er å sikre  effektive rotsystem og friske, robuste planter. Kalking gjøres etter behov - både for lav og for høy pH er uheldig. Jordanalysestatistikk viser at det er store arealer i Norge der pH er så lav at optimale avlinger ikke oppnås. Anbefalingene er at på lett jord (sand og silt) bør det kalkes til et pH-nivå på minst 6,1-6,3 og på leirjord om lag 6,5. Se Yara Gjødselhåndbok for mer detaljerte råd.

Gjødslings- og planteverntiltakene må settes inn etter behov for å realisere sesongens potensial. Rett type og mengde YaraMila® Fullgjødsel® som grunngjødsling gir plantene en god start og sikrer en balansert næringsforsyning som vedlikeholder jordas produksjonsevne. Med grunnleggende forutsetninger ivaretatt har du et godt utgangspunkt for høye avlingsnivåer, lav miljøbelastning og økt robusthet mot avlingssvikt ved mindre gode vekstforhold.