Veien inn i det regenerative
Morten Gultvedt teller ikke lenger på knappene. Inspirert av sin egen nysgjerrighet, dyktige naboer og rådgivere, samt ønske om rasjonell drift, har han tatt steget inn i det regenerative.
– Du må hele tiden tenke på jordet som en produksjonsenhet som du kontinuerlig strever etter å forbedre. Alt du gjør, alle detaljer, enten det er kutteren på treskeren eller hugging langs jordkantene, legger grunnlaget for direktesåing. Du får ikke nullstilt med pløying, sier Gultvedt.
I to sesonger har Ås-bonden latt plogen stå og gått over til direktesåing på det aller meste av arealet. Han praktiserer også et allsidig vekstskifte og sår fangvekster, men har foreløpig ikke etablert underkulturer i vårvekstene. Gultvedt er med andre ord på full fart inn i det som litt «nyordpreget» kalles regenerativt jordbruk, der grunntanken er minimal jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte.
– Du har jo veldig mange års erfaring. Vi har lært av feil og kunnskapen forandrer seg. Jeg synes litt synd på de som er ferske i gamet. Du kan lese til du blir blå, men det kan ikke erstatte erfaring, sier kona Anne. Hun har vært med i drifta helt siden de begynte sin jordbrukskarriere som bestyrer og «bestyrerfrue» på Jølsen gård i Fet.
Vi møter dem hjemme på Gultvedt gård i Ås, som nå er utgangspunktet for en planteproduksjon på rundt 2 500 dekar på begge sider av Oslofjorden. 1 000 dekar er i Follo og 1 500 dekar i Asker og Bærum, der de blant annet driver arealene på Skaugum.
Rasjonell bieffekt
– Regenerativt jordbruk er en samlebetegnelse for metoder, prinsipper og strategier for å forbedre jordhelse. Driftsformen bygger imidlertid på kjent og god agronomi, og vi må prøve og utvikle løsninger som er attraktive for brukerne, påpeker Øystein Jørem i Yara.
– Grunnen til at vi begynte med dette, er at vi har sett at noen i området her har lykkes med det. Kunnskap og praktisk erfaring blir delt blant gårdbrukerne i miljøet her, og vi har en veldig aktiv «forsøksring» i NLR Øst med rådgiverne Else Villadsen og Maren Holthe i bresjen, sier Gultvedt.
Han forteller at han har mye kontakt med rådgivere og kolleger, og det trengs, for det er ikke alle steder direktesåing og regenerativ tenkning er rett fram.
– På hjemgården her i Ås er det ganske enkelt å drive med både høstraps, åkerbønner og høstbygg. Men i Asker og Bærum er det litt annerledes. Det er heller ikke alle arealer som er like aktuelle å dyrke høstkorn på, sier Gultvedt, som har tatt steget nesten fullt ut og praktiserer dyrkingsmetoden på begge sider av Oslofjorden.
– Dette er en veldig enkel måte å drive på. Når du verken skal pløye eller harve, er det bare å reise av gårde med såmaskinen og få en til å komme etter med trommelen. Det er veldig rasjonelt, i hvert fall om våren. Det er en positiv bieffekt av denne driftsformen.
Agronomien må være på plass
Gultvedt understreker at det grunnleggende må være på plass for å lykkes.
– Det er litt mer krevende agronomisk. Jorda må være i orden. Den må grøftes og kalkes. Det bruker vi mye tid og penger på. Vi prøver å få leiejordkontrakt på ti år. Da grøfter vi arealet med egen grøfteplog, forteller Gultvedt, som også driver eget entreprenørfirma. Erfaringen er at dårlig drenert jord er noe rimeligere å leie, og det er driveren, altså Gultvedt, som får grøftetilskuddet.
– Når vi har fått drevet jorda i mange år, og grøftet, kalket, gjødslet og kjørt på slam, kommer avlingene opp. God agronomi med god jordstruktur gjør noe med jorda som jeg ikke kan sette navn på, men den blir mer laglig og mer yterik. Det er tydelig at vi løfter jordas evne til å gi avling. Jeg tror også at det mange steder er brukt for lite gjødsel i lang tid. Sparer man på fosfor og kalium over lengre tid, tror jeg det påvirker livet i jorda negativt. Men her er det mye vi ikke kan. Det er masse liv og mye som skjer nede i bakken, men vi vet ikke helt hvordan vi kan utnytte det til vårt beste. Det er veldig spennende, sier Gultvedt.
Han viser til at det selv i tørkeår, som 2018, vokser best der det er godt grøftet. Han ser at kalking betyr mye for jordstrukturen, og er helt sikker på at det er riktig å ligge over 6,5 i pH. Han har avtale med Franzefoss om 500 tonn kalk i året, som de kjører ut selv der det behøves.
Må improvisere
– Vi prøver hele tiden å gjøre ting riktig, kjøre minst mulig, være nøye med hjulutrustning og lufttrykk, og i den grad det er mulig, vente til det er tørt nok før vi kjører, sier Gultvedt.
– Vi høster erfaring nå og synes vi lærer mye i nabolaget og av NLR. Det er jo egentlig ikke noe nytt, men det er veldig uvant å ikke drive på svart jord. Det er rart å se oppspiring på den måten. Det ser rotete ut før åkeren dekker, fortsetter Gultvedt.
– Utfordringen er at Morten legger en plan, og så får du et år som i år hvor det antakelig blir innmari sein skuronn. Da blir hele greia forskjøvet, og du kan glemme en del høstsåing. Du mister muligheten til å gjøre som du ønsker. Da må du tørre å være modig, sier Anne.
– Du må være forberedt på alt og ha evne til å improvisere, konstaterer Morten. Harver til vårbygg Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara, som også er med på besøket hos Gultvedt, er nysgjerrig på erfaringene med kalkspredning i et system uten jordarbeiding. Hva skjer når kalken ikke moldes ned, men blir liggende i toppen?
– Det har jeg utfordret ekspertisen på. Men vi direktesår ikke alt. Erfaringene hittil er at vi bør harve der vi sår bygg om våren. Så det gjør vi. Jeg tror også vi år om annet vil jordarbeide noe på arealer som vi sprer kalk på, sier Gultvedt. Han har ikke sett mangelsymptomer, som for eksempel manganmangel, ikke en gang på lagerplasser for kalken. Noen steder der det er lagret slam, har det vært tegn til forgiftning, men dette har blitt borte etter et par år. I Asker og Bærum er det spredd kalkstabilisert slam, mens slammet i Follo er uten tilsatt kalk.
Ugraskamp
– Vi er også veldig på når det gjelder ugrasbekjempelse. Når du ikke driver mekanisk jordarbeiding, har det lettere for å bli ugras og du må være mer framoverlent, sier Gultvedt.
Mange har opplevd mye ugras, blant annet kveke, i åkrene denne sesongen. Den tørre starten på Østlandet ga tynn oppspiring og god plass til ugraset.
– Vi bruker mye glyfosat i dette driftsopplegget, mer enn før. Vi sprøyter praktisk talt alt sammen systematisk en gang i året, og kanskje mer på vanskelige områder. Når det gjelder kveke er det min erfaring at gjenvekst er viktigere enn temperatur, og at det er viktig å sprøyte når det er sol, sier Gultvedt, som understreker at det er hans oppgave å følge regelverket.
Gjødslingsstrategi
– Vi har måttet endre litt gjødslingsstrategi. I og med at vi kjører med direktesåmaskin kan vi ikke gi riktig så mye gjødsel ved såing. Vi har begynt å bruke en del YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 som grunngjødsling, og vi må være raskt «på» med ny delgjødsling, sier Gultvedt.
– Vi er ikke bekymret for kontaktgjødsling. Vi vet om bønder som gir 9-10 kg N pr. dekar ved såing med direktesåmaskin, men i Yara er vi noe mer forsiktige med våre anbefalinger. Vi ser imidlertid ingen problemer med å gi 6-7 kg N pr. dekar. Men så mye bør en gi, for går en under dette som grunngjødsling, vil det gå ut over avlingspotensialet, sier Jørem. Han mener Gultvedts bruk av Fullgjødsel 17-5-13 er en god strategi for å dekke fosfor- og kaliumbehovet.
Yara N-Sensor
I år har Gultvedt også tatt i bruk Yara N-Sensor®, men slik sesongen utviklet seg har sensoren, som mange andre verktøy, hatt sin begrensning.
– Vi brukte N-Sensoren i høsthveten og det var en veldig morsom opplevelse å se hvor store forskjeller den gjorde. Den varierte tildelingen mye i forhold til referansemengden jeg oppga. Bare på ett eneste drag gjennom skiftet kunne forskjellen være 50 %, og det på åker jeg oppfattet som relativt jevn. Det var veldig gøy, sier Gultvedt.
Han regnet imidlertid ikke med å kunne se full effekt av sensoren denne sesongen fordi plantene etter hans mening har manglet både vann og nitrogen.
– Vi har gjødslet historisk lite i år, for det har ikke ligget til rette for annet. Likevel synes jeg vi har en del åker som er bra, sier han.
50 mål gresskar
For tredje år på rad dyrkes det gresskar på Gultvedt gård. I år har de 50 mål, og så godt som alt går til Halloween-feiringen. En «skrekkens åker» altså! Gresskar krever mye arbeid.
Plantingen skjer med maskin på plast, men opptaket foregår manuelt. Først kuttes gresskarene fra planta før de ligger litt til tørk på bakken. Deretter samles og fraktes de av jordet, legges på luftig lager, børstes og pakkes i 115 kilos pappkasser.
– Det er en stor logistikkjobb. Vi bruker ca. 20 dager på å pusse og pakke 200 tonn,
forteller Anne og Morten Gultvedt. Her har de god nytte av idrettslag og de ansatte i entreprenørfirmaet de driver. Ved planting gjødsles det med 50 kg pr. dekar YaraMila® Fullgjødsel® 22-3-10 og 25-30 kg pr. dekar med YaraLiva® Nitrabor®. Det overgjødsles en gang til med YaraLiva Nitrabor, slik at total gjødselmengde kommer opp i ca. 20 kg N pr. dekar