Børre Næss har god erfaring med Atfarm

Skrevet av: Håvard Simonsen, utgitt i Gjødselaktuelt, april 2023. 

– Jeg har benyttet Atfarm siden 2019, men i starten gjorde jeg bare noen manuelle tilpasninger mens jeg kjørte ut fra hva jeg så på satellittbildet. Da vi i fjor kjøpte ny gjødselspreder med ISOBUS og seksjonskontroll, kunne jeg begynne med tildelingsfiler. Det var interessant å se hvordan utmatingen varierte. Jeg vet ikke om jeg kan påstå at avlingene ble større, men inntrykket er at åkrene ble jevnere, sier Næss.

Næss driver kornproduksjon på Nærstad gård rett utenfor Hønefoss. Gården er på 465 dekar dyrket mark og 4 000 dekar skog. Med leiejord er drifta på nesten 1 100 dekar. Næss driver også noe leiekjøring. Blant annet gjødsler han 100 dekar gras til hestefôr for en nabo.

– Vi dyrker hovedsakelig bygg, havre, vårhvete og høsthvete. I år har vi også noe høstrughvete. Vi har også hatt erter. Det har vært både og, fra å være kjempefornøyd til å aldri ville ha erter igjen, ler Næss.

Samme filosofi

At Børre Næss er fascinert av Atfarm og mulighetene til å fordele gjødsla mer presist, er kanskje ikke så merkelig. Som en av Norges fremste skisprintere fra midten av 2000-tallet fram til han og kona Christine Næss Mathiesen overtok hennes hjemgård i 2014, var han opptatt av å perfeksjonere både form og utstyr. I løpet av tiden på sprintlandslaget tok han blant annet tre World Cup-seire og ble Norgesmester i 2006. Etter eget utsagn er han nå far, mosjonist og ivrig løypekjører.

– Korndyrking kan sammenlignes litt med eliteidrett, det er litt den samme filosofien. Gode forberedelser og stor innsats under oppkjøringen og gjennom vekstsesongen gir et godt grunnlag for gode resultater, sier Næss.

Gjødslingsstrategien

Om våren gir Næss ca. 40 kg pr. dekar med YaraMila® Fullgjødsel® 22-3-10 ved såing. I såmaskinen kan Næss fordele gjødsla slik at noe av den går i samme labb som såkornet.

– Jeg legger rundt 10 kg av gjødsla, dvs. 2-2,5 kg N pr. dekar, som kontaktgjødsel sammen med såkornet. Når jeg sår høsthvete får også noe av den en tilsvarende mengde sammen med såkornet som en start-boost, forklarer han.

Etter grunngjødsling om våren er hovedregelen én delgjødsling i bygg
og havre, hvor han legger opp til totalt 12 kg N pr. dekar med mål om en avling på 600 kilo. Både i vår- og høsthveten kjører han til sammen tre delgjødslinger, hvorav den siste er en proteingjødsling for å sikre avling og matkvalitet.

– Opplegget gjør at det samsvarer godt med såkorn og gjødsel i såmaskinen, noe som øker kapasiteten i våronna. Du vet heller aldri hvordan været blir. Da er det bedre å kunne vurdere behovet for gjødsel underveis i sesongen. Og delgjødsling går jo kjapt, sier Næss.

Hva måler Atfarm?

Næss tok i bruk Atfarm i 2019 og Trimbles autostyring i 2020, men da med manuelle innstillinger på den gamle sprederen. I fjor kunne han kombinere teknologien med den nye Rauch-sprederen og starte med tildelingsfiler for variert gjødsling.

– Det ble mye nytt på en gang, men når du får satt deg inn i det, er det veldig interessant å bruke. GPS-styring er jo fenomenalt og er nå montert både på traktor nummer to og på treskeren, forteller Næss.

Næss var i starten usikker på hva satellittbildene fra Atfarm egentlig fortalte ham.

– Atfarm gir jo et øyeblikksbilde av åkeren på den datoen det er tatt. Men hva har bildet fanget opp? Hva om jeg har gjødslet åkeren noen dager før satellittbildet er tatt? Kan Atfarm-bildet da vise om åkeren har tatt opp noe av denne gjødsla alt? Hvordan kan jeg vurdere behovet for mer gjødsel, spør Næss.

Satellittbildene fra Atfarm måler variasjonen i biomasse på et skifte, basert på samme teknologi som Yara N-Sensor®. Agronom Jan-Eivind Kvam Andersen i Yara understreker også at dette er bilder av åkeren eller enga «der og da», og man må vurdere bildene ut fra tiltakene som er gjort i åkeren, værforhold og andre faktorer som kan påvirke veksten.

– Man bør kombinere Atfarm med N-Tester BT, som er et hjelpemiddel for å vurdere N-behovet i åkeren. Dataene fra N-Testeren overføres via Bluetooth til Atfarm-appen. Anbefalingen fra N-Testeren sammen med din egen eller en rådgivers vurdering av åkeren er et godt utgangspunkt for å bestemme en gjennomsnittsmengde nitrogen som skal gis på skiftet. Med en tildelingsfil vil da tildelingen styres ut fra variasjonen i biomasse på Atfarm-bildet, og i utgangspunktet gi mer nitrogen på områder med lavt nitrogenopptak og mindre på områder med høyt opptak, forklarer Kvam-Andersen.

– Du bør vel nesten måle med N-Testeren en gang i uka, spør Næss.

– De som er veldig ivrige gjør det. Men man må være bevisst på hvilke stadier i veksten N-Tester kan brukes. Det er litt forskjellig fra vekst til vekst. I bygg og havre er anbefalt bruk i stadium 32-37 (fra 2. leddknute til spissen på flaggbladet er synlig), i høsthvete 37-59 (fra flaggbladet så vidt er synlig til rett før blomstring), og i stadium 45-59 i vårhvete (fra holken sveller til rett før blomstring). I blomstring er det for sent å måle med N-Tester, sier Kvam-Andersen. N-Testeren kan også brukes i timotei frøeng, men det er foreløpig ingen anbefalinger for bruk i eng til fôr.

Målte jevnt N-opptak

Kvam-Andersen trekker fram den nye funksjonen i Atfarm som måler N- opptaket i åkeren i kg pr. hektar, som er en nyttig tilleggsinformasjon når man skal vurdere gjødslingsbehovet. Funksjonen har også «tilbakevirkende kraft», og kan vise N-opptaket i tidligere sesonger. Kvam-Andersen og Næss finner tilbake til Atfarm-bildene fra vekstsesongen 2021, og kan konstatere at åkrene har hatt et svært jevnt opptak.

– Bildene etter andre delgjødsling i hveten viser et høyt og jevnt N-opptak. Forskjellen innad på skiftet er bare 1 kg N pr. dekar både i vår- og høsthvete, forklarer Kvam-Andersen, mens Næss følger interessert med. Der han bestemte seg for å sette et gjennomsnitt på 4 kg N pr. dekar, la han inn en ønsket variasjon i tildelingen fra 3 til 6 kg N pr. dekar.

– Jeg kunne sikkert lagt inn større spenn, men tror jeg traff bra. 2021 var jo et godt år. Det var bra over hele linja, ikke minst høstkornet, og totalt ble avlingene «all time high». Derfor skal en vel ikke legge alt for stor vekt på dette, men Atfarm-bildene bekrefter inntrykket jeg hadde av at åkrene var veldig jevne, sier Næss.

Næss er med i en erfaringsgruppe sammen med et titalls andre korndyrkere på Ringerike, og før sesongstart i fjor ble de kurset av nettopp Kvam-Andersen i bruk av Atfarm. Næss benytter ikke satellittbildene ukritisk, men vurderer dem opp mot forhold han selv kjenner godt til på sine jorder, som kalktilstand, drenering osv. Han understreker også at det er viktig å ta seg en gåtur i åkeren for å se på forskjeller. Han har ennå ikke benyttet Atfarm-bilder fra tidligere sesonger for å lage tildelingsfiler, for eksempel ved tidlig delgjødsling i bygg. Hvis han begynner med det, vil han være nøye med å se på forskjeller i været, nedbør, temperatur og andre forhold mellom sesongene.

– Det er jo aldri likt, men du får en god pekepinn, mener han.

Enkel overføring til traktor

For noen kan det være en barriere og kreve litt opplæring å overføre tildelingsfiler og annen informasjon til traktorterminalen. Næss synes det har gått veldig greit. Han lager tildelingsfilene på PC-en etter først å ha lastet ned Atfarm-kartene og lagt inn andre opplysninger han vil ha med.

– Jeg lagrer tildelingsfilen i et format som passer Trimble. Da blir den lagt i «skya» og kan hentes ned i traktoren, sier Næss.

Før sesongen legger han inn hva han skal ha på de forskjellige skiftene og hva han skal gjøre, som hvor mye han skal gjødsle ved såing. Han har brukt ulike programvarer til dette, men mest CropPLAN.

Null- og maksruter

Næss ønsker framover å bli flinkere til å anlegge null- og maksruter. Det vil gi ham et bedre bilde av næringsopptaket i åkeren. En nullruter er en ugjødslet rute, som viser hvor mye jorda bidrar med av nitrogen.

En maksrute er en ekstra gjødslet rute, og når denne begynner å vises er det en pekepinn om at resten av åkeren begynner å gå tom for nitrogen.

– Sammen med bruk av N-Tester BT og Atfarm-bildene håper jeg dette vil hjelpe meg til å sette inn tiltak på riktig tidspunkt, ikke minst å være tidsnok ute, sier han.