Næringsstoffbalanse
Næringsstandarder
Der finnes en næringsstandard for alle plantearter. Denne næringsstandarden inneholder verdier for alle de livsviktige plantenæringsstoffene og danner bakgrunn for gjødselplaner for den enkelte kultur. Dette kunne f.eks. være jordbær. I mange tilfeller er det ikke nok kun å se på plantearten, idet de enkelte sorter innenfor den enkelte kultur kan kreve forskjellige gjødselstandarder. Hvis vi fortsetter med jordbær, er det f.eks. forskjell i gjødselbehov for remonterende sorter og juni bær sortene.
Forskjellige vekstfaser krever også forskjellige gjødselstandarder. Tilvekstfaser krever en gjødselstandard mens frukt, bær og blomsterfaser krever en annen standard.
Figur 1: Næringsstoffbalansen er viktig for plantevekst
Forhold mellom plantenæringsstoffer:
Alle 12 livsviktige plantenæringsstoffer skal tilføres i et balansert forhold for å sikre et optimalt opptak i plantene for dermed å oppnå optimal vekst, utbytte, kvalitet, holdbarhet m.m.
Næringsstoffene virker antagonistiske på hverandre. Dette betyr at næringsstoffene kan undertrykke opptaket av hverandre. Gis det for mye av ett næringsstoff vil opptaket av et eller flere næringsstoffer undertrykkes. F.eks. vil positive næringsioner undertrykke andre positive nærings-ioner. Det er veldig viktig f.eks. å huske på at for mye kalsium (Ca++) vil undertrykke opptaket av kalium (K+) og magnesium (Mg++) og for mye jern (Fe++) vil undertrykke (Mn++). De omvendte forhold vil naturligvis gi motsatt effekt.
Veksten kan direkte påvirkes gjennom næringsstoffbalanse. Vegetativ vekst kan stimuleres ved å øke tilførsel av nitrogen (N). Denne effekt kan økes ytterligere, hvis en større andel av nitrogenet gis som ammonium-nitrogen (Høy ammonium-N prosent i forhold til nitrat-N). Når det reguleres på ammoniumprosenten, skal der også tas hensyn til pH. pH kan bli for lav, hvis der tilføres for mye ammonium-N (se Nyhetsbrevet ” Har du fokus nok på pH” og ” Ammonium som styringsredskap”
Ved vegetativ vekst snakker man om et lavt kalium-nitrogen nivå (lavt K/N).
Ønskes der derimot generativ styring, skal det f.eks. tilføres mer kalium. Her er der snakk om et høyt kalium/nitrogen nivå. Ønskes et meget lavt nitrogennivå kan en del av kaliumet og kalsiumet i perioder tilføres som kaliumsulfat (Krista® SOP), kaliumklorid og kalsiumklorid i stedet for kaliumnitrat (Krista®-K Plus) og kalsiumnitrat (Calcinit®).
Figur 2: Når planten tar opp ammonium utskilles syreioner (H+) og pH faller. Når planten tar opp nitrat, utskilles baseioner (HCO-/OH-) og pH stiger.
Ønskes sterkere planter, frukter og bær spesielt med tanke på optimal kvalitet og holdbarhet, er det viktig med økt tilførsel av kalsium (Ca) Her snakker man om et lavere kalium kalsium forhold (K/Ca). Høyt kalium kalsium forhold er nødvendig ved meget høy frukt- og bærbelastning og når frukter og bær utvikles raskt.
Ved blomstring kreves et forholdsvis høyere innhold av fosfor. Fosfor sikrer pollenkvalitet, bedre blomster og blomsterfarge. Et lavere innhold av fosfor kan gi redusert vekst. Dette kan f.eks. utnyttes ved potteplanteproduksjon, hvor kompakt vekst er ønskelig.
Gjødselplaner:
Ved utarbeiding av gjødselplaner er det viktig å ta alle ovennevnte faktorer med i betraktning. Det finnes standarder for alle kulturer, sorter og vekstfaser.
Yara har tilgang til nyeste gjødselnormer og standarder og hjelper gjerne til med utarbeiding av gjødselplaner. Den riktige gjødselplanen er utgangspunktet for høyt utbytte, optimal vekst og best kvalitet.
Kontakt gjerne Yara for ytterligere råd og veiledning
Niels Holmenlund
Yara