Ledetall

Ledetall og gartneri

I gartnerisammenheng bruker vi ledetall når vi måler hvor godt strømmen ledes i vanningsvann, pressvann og drensvann. Jo bedre strømmen ledes gjennom vannet jo flere salter som er oppløst i vannet.

Gjødsel er salt, så dermed uttrykker ledetallet hvor mye gjødsel som totalt er oppløst i vannet. Jo høyere ledetall, desto mer gjødsel finnes i vannet. (Se figur 2)
I dagligtale sier vi ofte ikke ledetall men bare ”EC”. Ledetallet måles med en ledetallsmåler. Det finnes mange ledetallsmålere på markedet. (Se figur 1) De er enkle å bruke, men skal som alt annet måleutstyr jevnlig kalibreres, for at man skal kunne stole på den målte verdien.

Falsk ledetall

Ledetallet er som sagt et uttrykk for hvor mye gjødsel som totalt fins i vannet, men sier ikke noe om sammensetningen av gjødselen. Dette er ofte ikke noe problem i vanningsvannet, hvor sammensetningen av gjødselen burde være korrekt, hvis den rette gjødselplanen følges. Alle gjødselblandere kan stilles inn slik at gjødselvannet vannes ut med rett ledetall.

Når det gjelder pressvann/drensvann, forholder det seg straks annerledes. Mange faktorer, bl.a. plantenes næringsopptak kan bidra til at næringssammensetning, selv med det samme ledetallet, kan variere mye. Daglige målinger av ledetall i pressvann/drensvann er meget viktig, men bør ofte suppleres med næringsstoffanalyser på anerkjente laboratorier. (Figur 3)

Daglig måling av ledetall i pressvann/drensvann er viktig for løpende å kunne følge utviklingen av ledetall. Både for høyt og for lavt ledetall kan hemme planteveksten. Spesielt i perioder med stort vannforbruk kan ledetallet hurtig endre seg i begge retninger.

Et direkte ”falsk” ledetall kan lett oppstå hvis gartneriet har mye natrium, klorid og svovel i råvannet. Oppstår det opphopninger av natrium, klorid og svovel kan disse tre saltene lett bidra til en vesentlig del av ledetallet. Har man f.eks. målt ledetall på 2,5 mS/cm og natrium og klorid står for 1,5 mS/cm av ledetallet er det kun 1,0 mS/cm av ledetallet som utgjør næring til plantene. Planter vil i dette tilfellet dels skades av natrium og klor og dels av næringsmangel.

Har man problemer med mye natrium og klorid bør det ofte følges opp med analyser og/eller vannes med stort vannoverskudd (dren).

Optimalt ledetall

Det optimale ledetallet for den enkelte kultur vil variere mye. Skal man si noe generelt vil optimalområdet for de fleste kulturer ofte ligge mellom 1,5-3,0 mS/cm. Optimalt ledetall varierer med årstiden samt kulturfaser.
I den tidlige kulturfasen vil det oftest være mindre behov for gjødsel i forhold til en kraftig voksende kultur. Ledetallet bør derfor når alt kommer til alt være lavest i kulturens start. 

Jo høyere transpirasjon (vannopptak) det er fra plantene, desto mer gjødsel kommer det opp i plantene, hvis ledetallet holdes konstant. I perioder med høy innstråling og dermed stort vannopptak bruker planter imidlertid en stor del av den opptatte vannmengde til kjøling. Når planter opptar vann til kjøling, lar de en del av gjødselen forbli i vekstmediet. I perioder med høy innstråling risikerer man dermed lett at ledetallet stiger i vekstmediet og man bør utvanne med et lavere ledetall. Som god tommelfingerregel anbefales alltid høyere ledetall om vinteren enn om sommeren. Som eksempel anbefales til salat 1,8 mS/cm om sommeren og 2,2 mS/cm om vinteren.

Det er viktig at du kjenner det optimale ledetallet for nettopp din kultur og dens vekstfaser. Er du i tvil, så spør gjerne Yara til råds.

Styring med ledetall

Ledetall kan brukes som en av parameterne, når det gjelder styring av plantevekst, kvalitet og smak. Dette kan f.eks. være styring av generativ kontra vegetativ vekst, eller kompakt kontra mere åpen/løs vekst.

Et høyt ledetall vil stresse de fleste kulturer, da et høyt ledetall vil hemme plantenes vannopptak. Et høyt ledetall vil derfor styre plantene i en generativ retning. Dette er f.eks. mye brukt i tomatkulturer, hvor ledetall helt opp til 10 mS/cm benyttes for å styrke blomster og klaser i de mørke vintermånedene.

I potteplantekulturer kan høyere ledetall brukes for å oppnå kompakt vekst og dermed minske bruken av vekstreguleringsmidler. I bærkulturer som f.eks. jordbær kan et litt høyere ledetall brukes for å fremme smak og holdbarhet for bærene.

Niels